Det er alltid en utfordring å skulle skrive en selvskrytende tekst uten at den ser altfor selvskrytende ut. Det er antakelig ikke mulig, i det minste ikke for undertegnede. Så jeg lar det stå til:
Redaktør i Universitetsavisa, Tore Oksholen.KRISTOFFER FURBERG
For et år siden, i begynnelsen av desember, passerte Universitetsavisa 2 millioner sidevisninger for 2015. Det var en milepæl for oss. Antall sidevisninger utgjør, sammen med antall unike brukere, nøkkeltallene som forteller hvor mye en nettavis blir lest. Grovt sett fortelle unike brukere hvor mange lesere (egentlig IP-adresser) som er innom avisa per dag, mens sidevisninger forteller hvor mange sider våre lesere blar i.
For en måned siden siden passerte UA 3 millioner sidevisninger for inneværende år. Det er opp 54 prosent sammenliknet med samme tidsrom i fjor. For unike brukere er tilsvarende tall 454 000 versus 325 000, opp 40 prosent.
Med denne samtidige økningen i sidevisninger og unike brukere forsterkes en trend som har vart ved siden vi tok i bruk Google Analytics i 2010.
Derved anses det mest hemningsløse selvskrytet for utført. Så over til et annet aspekt av denne statistikken som gjør undertegnede ekstra myk om redaktørhjertet:
57 prosent av klikkene er på UAs forside.
En gjennomsnittlig leserøkt ligger på 2,73 sider.
Gjennomsnittlig innetid i overkant av 10 minutter.
Samlet peker disse tallene i noenlunde samme retning: En typisk økt for en UA-leser er å klikke seg inn på forsida, kanskje rulle et stykke ned, og så gå inn på 1-2 saker, før man går ut. Underveis tar man seg god tid (10 minutter) til å lese de sakene man klikker seg inn på.
I den grad dette er en rimelig fortolkning, innebærer det at vi lykkes i vårt forsett, som er å tilby våre lesere en helhetlig avis. Ikke en og annen sak, men en avis, framfor alt representert ved vår forside. Redaksjonens uttrykte ambisjon er at UAs forside til enhver tid skal reflektere hva vi anser for viktig for våre lesere å vite hva angår akademia ”at large”.
Det er opplest og omtrent vedtatt at det allmenne mediebildet er mer fragmentert enn noensinne. Folk låser seg inn i sine respektive ekkokamre og blir der. Under Norsk fagpresseforenings årskonferanse for noen uker siden fikk tilhørerne beskrevet et mediebilde som bekrefter dette bildet – selv om en del fagpressepublikasjoner opplever en mindre uttalt trend i retning fragmentering. Det overordnede er likevel også her at enkeltsakene dominerer.
I så måte representerer Universitetsavisa et brudd med den trenden. Det er vi stolte av.
Hva så med de mest leste sakene i 2016? Altså bortsett fra forsida. Om noe generelt kan sies om dem, så er det at de er forskjellige. Lokalsaker, utenriksstoff, saker til bruk for studenter som tar eksamen, fag- og kulturkritikk, og mer til. Også denne spredningen er oppløftende.
