En sak som forelegges styret ved Universitetet i Bergen førstkommende torsdag adresserer eierstrukturen i landets universitetsmedier. Forslaget byr de øvrige universitetene inn i en prosess som tar sikte på å gjøre om på medielandskapet i sektoren. Forslaget kunne vært mer gjennomtenkt.
Underdekket sektor
Noe har hendt i den akademiske medieverdenen. Inntil for få år siden levde universitets- og høgskoleavisene et relativt skyggefullt liv, der sola skinte på de papirbaserte dagsavisene og, i mindre grad, NRK. I den grad folk utenfor akademia interesserte seg for hva som foregikk der inne, var det til disse brede allmennmediene man vendte seg. Det samme gjaldt for øvrig også for mange innen i akademia.
Dette har endret seg. Nå har man fått øynene opp for at akademia gjennom årenes løp har vært en underdekket sektor. Én ting er at folk flest har begynt å legge merke til hva universitetsledere foretar seg, og hva universitetene i allmennhet produserer av forskning og studenter. En annen ting er at folk der ute, i første rekke politikere, er blitt mer opptatt av å påvirke hva som skjer i akademia, hvilken retning universitetene beveger seg.
Universitetsledere ble medieeier
Det er flere årsaker til at det har blitt slik. En viktig forklaring er oppsummert i statsminister Erna Solbergs slagord om at «kunnskap er den nye oljen» – i framtida skal vi leve av hva som kommer ut av hodene våre i form av ny kunnskap, nye ideer. Da blir det vesentlig mer interessant hva de holder på med, institusjonene som er satt til å putte ting inn i disse hodene.
En annen forklaring står den endrede mediesituasjonen for – allmennmedier blør, de har blødd i en årrekke, ettersom annonsekronene strømmer til de globale medieaktørene. Det har ført til at hele samfunnet kjenner på økende fravær av journalistikk. Når den egenfinansierte journalistikken, den som betales med annonser og abonnement, tynnes ut, har store samfunnsinstitusjoner som universiteter jo er, i økende grad tatt ansvaret for selv å finansiere journalistikken som etterlyses.
Dermed har vi kommet i den interessante situasjon at universitetsledere også er blitt medieeiere. Dette eierskapet bruker de nå mer tid på.
Mange alternativer
Det er i denne situasjonen at tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus – nå Oslomet – for noen år siden gjorde om formålsparagrafen til sin avis Khrono, slik at primærformålet ikke lenger var å dekke stort og smått innen egen institusjon, men å dekke stort og smått innen den norske UH-sektoren. For halvannet år siden inviterte de landets universiteter og høgskoler inn på eiersida av avisa. Av de tre breddeuniversitetene NTNU, UiO og UiB, takket de to førstnevnte nei til invitasjonen.
UiB har på sin side vist interesse for å gå inn i strategisk allianse med andre universitetsmedier. Dagens situasjon er at Universitetsavisa praktiserer stoffutveksling med så vel UiBs avis På Høyden som med UiOs Uniforum: I et 6-alternativers forslag som På Høydens eier, universitetsstyret ved UiB, får seg forelagt førstkommende torsdag, utgjør ulike grader av integrasjon av de tre avisene flere av disse alternativene. Et annet alternativ er hel, eller delvis, integrasjon i Oslomets avis.
I de diskusjonene som har gått de siste 1-2 årene er et grunnleggende spørsmål fremdeles ikke besvart: Hos hvem, og hvor, skal det publisistiske ansvaret ligge?
Oppskrift på trøbbel
Det er her universitetsledernes manglende erfaring som publisister kommer til syne. Man bringer til torgs noen naive forestillinger om at utgiveransvaret kan rullere (et halvt år hver, foreslås det), alternativt deles opp mellom en lokal og en nasjonal redaktør.
Dette er oppskrift på trøbbel.
UiB-rektoren viser til NRK-modellen som ettertraktelsesverdig når han promoterer eget forslag. Ja vel. Det ville vært som om Thor Gjermund Eriksen kun var ansvarlig redaktør for NRK i Oslo mens Sigrid Gjellan var ansvarlig redaktør i Trondheim. Hva om disse to redaktørene landet på hver sin redaksjonelle linje i viktige spørsmål?
Alternativt at regionredaktør Sigrid Gjellan og kollega Kai Aage Pedersen i Bergen alternerte med de øvrige regionredaktørene om også å være rikskringkastingssjef.
Ved telling siste årsskifte var Universitetsavisa og Khrono omtrent jevnstore, den ene noen flere unike brukere, den andre med flere sidevisninger. De øvrige sektoravisene har langt lavere lesertall. UA lever godt alene. Om UiB-styret ønsker å friste vår eier om å inngå strategisk allianse, ønsker vi dem lykke til på ferden. Et fromt ønske til torsdagens diskusjon i Bergen, dog: Ta inn at likeså lite som man kan være litt gravid, kan man ha litt redaktøransvar. Man har det, eller man har det ikke.