Studentkultur på avveie

Overgangsriter, heter det, kan sosialantropologene fortelle oss. Vi snakker om riter som er designet for å ønske en person velkommen fra en fase til en annen. Ens tidligere status vaskes bort, gjerne på hardhendt vis, og man gjenfødes som noe nytt og annerledes, og, formodentlig, bedre.

Slik sett var konfirmasjonen en overgangsrite fra å være barn til å være voksen. Det var i en tid hvor den unge forutsattes å tre inn i tilværelsen som selvstendig, autonomt individ snarest mulig. I dag strekker ungdomstida seg for manges vedkommende langt inn i tjueårene. For noen tar den aldri slutt.

NTNUs linjeforeninger driver også med overgangsriter. Det er lett for godt voksne mennesker å gjøre seg lystige – alternativt rive seg i håret (det man har igjen) – over innholdet i disse ritene. De inneholder gjerne elementer av fornedrelse (kryping, bønnfalling), med innslag av ekle ting (bade i fiskeslo), samt en dose kvasierotikk (nakenhet, liksompisking).

Det er ikke til å komme utenom at morgendagens teknologer tar hardest i. Det forekommer ikke så mye kryping i råtten frukt og drikking av eddik blant kommende språkvitere og sosiologer.

En linjeforening som drar den særlig langt, er Marin teknikks Mannhullet, slik UA omtalte årets opptaktsrite i forrige uke. Studenter, tilsynelatende bakbundet, i en knelende positur foran studenter kledd ut som bødler, har fått tilskuere i nabolaget til å assosiere seansene med henrettelser á la IS. Derfor besluttet rektoren ved Singsaker skole å legge om skoledagen slik at seksåringene ikke skulle bivåne det hele.

De ansvarlige i linjeforeningen ser imidlertid ingen grunn til å ta selvkritikk – de nevnte riter bidrar til å fremme samhold blant ferske studenter, er begrunnelsen. Det er en tvilsom grunngiving - seansen i Duedalen har fått mange, også studenter til å reagere med avsky, og fremmer således snarere splid og konflikt enn vennskap og samhold.

Mannhullet ble stiftet i 1917, av og for unge menn som skulle utdannes til å bli ingeniører. Det var en annen tid. I dag rekrutterer NTNUs ingeniørfakulteter studenter fra begge kjønn, fra hele verden. Disse ritene kolporterer en type holdninger som universitetet ikke er tjent med å få sitt navn knyttet til. Det har åpenbart rektor Gunnar Bovim og prorektor for utdanningskvalitet Berit Kjeldstad innsett, og derfor innkaller man nå linjeforeningene ved NTNU inn til møte, hvor de formodentlig vil få ta del i ledelsens refleksjoner omkring hvor grensen går for tillatelig oppførsel.

For øvrig stemmer det ikke som linjeforeningens egne påstår, at dette er gamle riter som man derfor må få lov til å føre videre. Arrangementet i Duedalen er av temmelig ny dato, og snarere uttrykk for et ønske om å dra ritene til eksesser.

Vi ønsker rektor Bovim og Kjeldstad lykke til. De har en jobb å gjøre. For dette handler ikke om ett, enkeltstående overtramp, men om en type ukultur som synes å ha satt seg i deler av studentmiljøet, i det minste her på Gløshaugen. Da UAs reporter skulle dekke Mannhullets arrangement, ble han utsatt for langvarig utskjelling av frammøtte studenter, samt ad hoc-komponerte slagord, hvor av ”Journalister skal hjem i kister” var et av de minst ufjelge.

Trakassering har også forekommet i sosiale medier, samt i UAs kommentarfelt. Dette er begått av enkeltpersoner. Men utspillene er ikke blitt korrigert, verken av linjeforeningens ledere eller av andre studentledere. De vitner om ubehagelige understrømmer i en studentkultur på avveie.

At rektor griper inn, kan man bare applaudere. Vi registrerer at han føler behov for å distansere seg fra UAs omtale av hans møteinkalling: Det er invitasjon til en "samtale" ikke å "kalle inn på teppet'", skriver han i en tvittermelding. Til oppklaring: Uttrykket "å kalle inn på teppet" innebærer at en reprimande skal gis, av den som kaller inn. Vi for vår del setter vår lit til at samtalen han ønsker med linjeforeningenes representanter også inneholder en reprimande. Det er det all mulig grunn til.

Vi registerer en rungende taushet fra studentrepresentantes side i denne saken - med ett, signifikant unntak. Studenttingsleder Elena Slydal skriver følgende i en tvittermelding i dag mandag morgen: "Det var bra denne presiseringen kom, @GunnarBovim! Håper @Universitetavis får den med seg og"

Er dette virkelig det eneste studenttingslederen - og andre studentledere - har å si offentlig om denne saken? Det lover i så fall ikke godt.