UA mener:

Styret slutter rekkene

I dag tidlig vedtok NTNUs styre å slutte seg til Rektors anbefaling om å samle campus på Gløshaugen. Debatten som foranlediget vedtaket bar preg av avtalt spill.

Styret klubber campusvedtaket: Et raskt mobilbilde var alt vi rakk før punktet var over.
Publisert Sist oppdatert

Klokka er 10 over åtte, torsdag morgen, og NTNUs styre diskuterer Rektors forslag til vedtak om campusutvikling. Først ut er Bjarne Foss, styremedlem:

- Jeg kommer ikke med noen nye synspunkter. Det ville vært nesten skummelt om jeg hadde gjort det.

Svein Richard Brandtzæg, styreleder: - Ja, etter denne prosessen kan man si det.

08:01: Start

Klokka 08.01 startet rektor Gunnar Bovim sin gjennomgang av dagens første, og for NTNUs del, desidert viktigste punkt på styrets dagsorden: Campusutvikling. Kjapt og effektivt dro Rektor forsamlingen gjennom hovedspørsmålene.

Rektors første spørsmål: Hvorfor gjør vi dette?

- Vi har universitetets faglige behov i fokus. Det er dette som styrer vår handlemåte, slo Bovim fast.

Rektors andre spørsmål: Er det plass til et universitet samlet i og omkring Gløshaugen?

- Ja, sa han, og klikket fram kart over midtbyen på lerretet.

Rektors tredje spørsmål: Hvor stor er prisforskjellen?

Delt løsning er av Rambøll stipulert til 5 milliarder, mens samling vil koste om lag 8 milliarder. Er en prisforskjell på 3 milliarder mye eller lite? Rektors svar var at det kommer i bunn og grunn an på øynene som ser, og hva man sammenlikner med. Han viste til sykehusutbyggingen i Oslo som foreløpig er beregnet til 41, 3 milliarder kroner. Såpass må det være, mener myndighetene åpenbart. Så hvor mye er 3 milliarder i en slik kontekst, undret Rektor. Hans budskap var: Ikke veldig mye.

Rektors fjerde spørsmål: Dekkes alle universitetets ulike faglige og organisatoriske behov gjennom samlet campus?

- Ja, svarer Bovim.

Rektors siste spørsmål: Om regjeringen likevel går for delt løsning, er det til å leve med?

- Det er ikke sånn at det ene er nirvana, det andre katastrofe. Vi skal få utviklet et livskraftig NTNU uansett campusløsning, framholdt Bovim.

Pliktløp

Debatten som fulgte framsto som et halvhjertet pliktløp. Halve styret tok seg ikke bryet med å ta ordet, mens de som gjorde det viste til en lang og grundig prosess: Og man viste til styreseminaret som ble avholdt like etter påske.



Ulikt styremøtene er styrets seminarer lukket for innsyn. Det innebærer at publikum ikke får kjennskap til de uenigheter og spissede synspunkter som måtte framkomme i dette forumet.

Det er ventelig dette som underlag man skal forstå styremedlem Helge Holdens bemerkning over bordet:

- Man må ikke la seg forledes til å tro at det ikke har vært en skarp og spisset meningsutveksling i Styret, selv om man ikke hører den her og nå.

Eksternt styremedlem Randi Wenche Haugen fulgte opp:

- Jeg støtter Rektors innstilling. Jeg kan ikke se at dette er noe å diskutere. Vi har ikke noe valg.

Når Styret seminarerer

Universitetsstyrets forhandlinger er i utgangspunktet åpne for publikum og presse, med unntak av personalsaker og liknende, som av naturlige årsaker er unntatt offentlighet. Imidlertid har styret en annen debattform tilgjengelig: Styreseminaret. Dette er karakterisert ved at a) man kun fører diskusjoner her, man fatter ingen vedtak, og b) det man sier her kommer ikke ut i offentligheten.

Dette åpner en mulighet som ikke har fått mye oppmerksomhet: Styreleder og rektor kan velge å legge de «vanskelige» (les kontroversielle) meningsutvekslingene til seminarene, slik at man gjør opp uenighet på kammerset.

Så kan man siden åpne døra, slippe folket inn, føre en pen og pyntelig ordveksling, og så fatte enstemmig vedtak.

Det er ikke mulig å avgjøre i hvilken grad dette har skjedd her. Rektor har anstrengt seg for å invitere NTNU-folket til å mene alt man vil om campusutvikling. Hva som er innholdet i styremedlemmenes «skarpe og spisse» (Holdens ord) meningsutveksling, ved man imidlertid mindre om.

Det er mulig å forstå at et styre har behov for, noen ganger, å mene noe over bordet uten å lese om det i avisa noen timer senere. På den andre siden står kravet om transparens sterkt. Man forventer at styreleder, i samråd med rektor, makter denne balansegangen uten å la seg friste til å gjemme bort eventuell uenighet.

Dette kan være greit å ha i mente når NTNUs styre skal fatte sitt endelige vedtak til høsten, etter at man har fått KS 1 på bordet. Samtlige rundt bordet er klar over at denne rapporten kan komme til å ha en vesentlig mer kritisk innretning enn Rambølls campusutredning, som sammen med NTNUs eget visjonsprosjekt danner underlaget for dagens styrevedtak.

08:29: I mål

08:29: Styrets leder Svein Richard Brandtzæg konstaterer at Rektors innstilling vedtas enstemmig, slik teksten står. Bovim foreslår fem minutters pause, sier med smil i stemmen: Vi har tross alt gjort unna en halv times hardt arbeide.