USAs høyesterett forbyr kvotering ved opptak til universiteter
USAs høyesterett forbyr bruk av kvotering når det gjelder rase og etnisk bakgrunn ved opptak til universiteter.
Harvard var et av universitetene som fikk sine opptakskriterier neddømt.
iStockpohto
Kjennelsen er et kraftig slag mot en praksis gjennom mange år, siden 1978, som har åpnet for universitetsutdannelse for svarte og andre minoriteter, en praksis som i USA kalles affirmative action.
- En student må behandles basert på sin bakgrunn som individ, ikke sin rasemessige bakgrunn, sier høyesterettsjustitiarius John Roberts i sin flertallsbegrunnelse om saken som gjaldt kriteriene til to av USAs fremste universiteter.
Det konservative flertallet på seks av ni dommere kjente ugyldig opptakskriteriene til Harvard og University of North Carolina, som er henholdsvis USAs eldste private og eldste offentlige universitet.
Roberts sier at universitetene i altfor lang tid på feil grunnlag har bedømt et individ ut fra hudfarge, ikke kunnskap og erfaring, og at dette strider mot grunnloven.
I sin mindretallsbegrunnelse sier dommer Sonia Sotomayor at kjennelsen undergraver mange tiår med presedens og enorm framgang, og rettens nyeste medlem, Ketanji Brown Jackson, rettens første svarte kvinne, kaller flertallskjennelsen en «tragedie for oss alle».
Høyesterett har de siste 20 årene to ganger, sist i 2016, opprettholdt lovligheten av opptakskriteriene, men det var før de tre konservative dommerne Donald Trump utnevnte, tiltrådte.
Lavere domstoler har også opprettholdt kriteriene ved de to universitetene og dermed avvist påstanden om at kriteriene diskriminerte mot hvite og asiatisk-amerikanske søkere.
Amerikanske universiteter tvinges nå til å finne andre måter å opprettholde en mangfoldig studentmasse.
