Utenlandske studenter skal betale for å studere i Norge

I statsbudsjettet for 2023 foreslår regjeringen at nye utenlandsstudenter må betale for å studere i Norge. Det skjer til tross for at Hurdalsplattformen slår fast at høyere utdanning i Norge skal være gratis, også for internasjonale studenter.

- Innføringen av skolepenger for utenlandsstudenter er et brudd med gratisprinsippet som alltid har stått sterkt i Norge. Det skjer på et tidspunkt hvor det er viktigere enn noen gang at unge talenter får mulighet til å ta høyere utdanning på tvers av landegrensene, og uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn. Får regjeringen gjennomslag for dette forslaget, vil vi bare få de rikeste, ikke de mest talentfulle internasjonale studentene, sier Monica Rolfsen som er dekan ved Fakultet for økonomi ved NTNU.

Et av få land i verden der man ikke må betale

I pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet om annonseringen står det følgende:

Norge er et av få land i verden hvor alle internasjonale studenter frem til nå har sluppet å betale studieavgift.

- Norske studenter må i de aller fleste tilfeller betale studieavgift for å studere i utlandet. Det er ingen grunn til at det skal være annerledes her. Norge skal fremdeles være åpent for studenter fra alle land, men vi mener det er rett og rimelig at de også betaler for seg, sier forsknings- og høyre utdanningsminister Ola Borten Moe

Forslaget innebærer at universiteter og høgskoler skal kreve studieavgift fra studenter utenfor EØS-området og Sveits fra og med høstsemesteret 2023. Avgiften skal minimum dekke kostnadene til utdanningsinstitusjonen og vil gjelde for nye studenter. Altså vil de som allerede har påbegynt en grad ved et norsk universitet slippe å betale.

Høyere utdanning skal fremdeles være gratis for norske studenter og andre EØS-borgere.

- Det er et prinsipp som ligger fast og som det ikke er aktuelt å rokke ved, sier Borten Moe

Vil at god kvalitet skal lokke studenter

Norge har over mange år brukt milliarder av kroner på å øke kvaliteten i utdanningene.

– Universitetene og høgskolene våre bør derfor være godt rustet til å rekruttere internasjonale studenter fordi kvaliteten på utdanningen er god, og ikke fordi den er gratis. Jeg tror også en studieavgift vil gi oss mer motiverte internasjonale studenter, seier Borten Moe.

Samstundes er det sannsynlig at det kommer færre studenter utenifra og det vil frigi både studieplasser og studentboliger.

– I en tid hvor det er mange som ønsker å ta høyere utdanning, er det rett å prioritere norske studenter, seier Borten Moe.

Behov for flere inntektskilder

Norge bruker store summer på høyere utdanning og forsking. I budsjettet for 2023 er det blant annet foreslått 42,8 milliarder kroner i rammebevilgning til universitetene og høgskolene.

– Verden er i en større krise enn på lenge og dette legger ekstremt press på statsbudsjettene. Norge er ikke et unntak. Vi skal fremdeles bruke mye penger på høyere utdanning og forsking. Nivået skal være høyt, men universitetene og høgskolene må også sjå seg om etter andre måtar å få inntekter på, sier Borten Moe.

Dersom institusjonene klarer å rekruttere flere utanlandsstudenter enn anslått, vil det bety flere inntekter og dermed kan de øke utdanningskapasiteten i Norge enda mer.

Bekymret for fagmiljø ved NTNU Ålesund

Dekan Monica Rolfsen er spesielt overrasket over at dette kommer akkurat nå og mener at det er spesielt at Støre-regjeringen velger å stenge døra for verden akkurat nå, i en tid med krig og økende forskjeller på tross av fokuset de siste årene.

Økonomidekanen er også bekymret for at dette kan gå ut over internasjonale utdanningsprogram. Hun trekker fram masterprogrammet Internasjonal Business og Markedsføring ved NTNU i Ålesund som et eksempel.

- Her utdanner vi siviløkonomer med spisskompetanse på internasjonal eksport og markedsføring, i en region som huser noen av landets viktigste eksportbedrifter. 30 av de 45 studieplassene tilbys utenlandske studenter, opplyser dekanen, som er opptatt av betydningen dette har for innhold og kvalitet i programmet.

Gjelder ikke utvekslingsstudenter

Studieavgifta vil gjelde de som tar hele utdanningen i Norge. På same måte som norske utvekslingsstudenter kan ta deler av utdanningen gratis i mange land, skal utvekslingsstudentene som kommer til Norge også slippe å betale.

- Vi ønsker at det skal komme flere internasjonale studenter til Norge på utvekslingsavtaler, og derfor skjermer vi disse studentene. Hovedprioriteringen for studentmobilitet skal være på utvekslingsstudenter, sier Borten Moe.

Ansa skuffet

President i Ansa, Anna Handal Hellesnes, sier i en pressemelding at hun reagerer på at regjeringen ikke følger opp på egne strategier, og løfter fra partiprogram.

- Forventingene var allerede moderate, men disse løftebruddene skuffer. Økt gjeldsbyrde og ingen reell økning i eksisterende støtte vil bare øke forskjellene, sier Anna Handal Hellesnes.

Norske studenter i utlandet opplever i tillegg et ekstra kutt i dette statsbudsjettet. I dag kan de som trenger støtte til skolepenger til bachelorutdanning få litt over 36 000,- i stipend, og de på master og Ph.d. litt over 50 000,-. Dette blir nå redusert til 29 000,- uansett grad.

- Innsparingen av tiltaket er liten i statsbudsjettet, men tapet er stort for den enkelte student. Frustrasjonen er naturlig nok stor for de studentene som igjen blir stående med den økonomiske byrden av statens satsninger. Det er lenge siden en regjering har gjort det vanskeligere for folk flest å ta utdanning i utlandet, sier Anna Handal Hellesnes