- Våre studenter er skjørere enn før

Universitet etablerer eget senter for ytringsfrihet

Omfanget av hatefulle ytringer har vokst etter valget av Donald Trump som president. Det samme har konfliktnivået mellom studenter og mellom studenter og vitenskapelig ansatte. Hvordan møter amerikanske universiteter og colleger disse utfordringene?

- Trygghetsmani – «safety-ism» - beskriver verden som et farlig sted som studentene skal beskyttes mot. Trigger warnings, safe places: Amerikanske studenter er blitt skjørere (more fragile) de siste tiårene, sier den renommerte sosialpsykologen Jonathan Haidt til UA.

- De dreper studenter på campus. Det er blitt verre etter Trump. Trigger warnings uttrykker respekt for andre mennesker, svarer Elissa Buxbaum i Anti-Defamantion Legue.

Destruktiv ideologi

Toppledere for amerikanske universiteter og colleger satte hverandre i stevne nylig i regi av The New York Times for å snakke om amerikansk akademia etter Trump. Hvordan bør universitetsledere håndtere det økte konfliktnivået – ved å stimulere til debatt og konfrontasjon, eller ved å hjelpe studentene til å unngå ubehageligheter?

En som er sterk tilhenger av den første strategien, er Haidt, sosialpsykolog, ansatt ved New York university. Haidt anvendte begrepet «safety-ism» da han ble intervjuet på scenen av NYT-redaktør Frank Bruni.

Haidt forklarer til UA hva han legger i begrepet «safety-ism» slik:

- Safetyi-sm er en ideologi som beskriver verden som fylt av farer, og hvor det er foreldrenes, og undervisernes, jobb å beskytte studentene mot disse farene. Om dette gjelder fysisk fare, som å passe på at små barn ikke faller ut av åpne vinduer, er det helt fint. Men når det dreier seg om ord, blir saken en annen, sier Haidt.

Fysisk fare kan skade – det kan ikke ord på samme vis.

- Imidlertid ser vi her i USA denne forestillingen om at dersom en ung person hører ord, hører krenkelser, hører referanser av sitt etniske opphav – så er den personen i fare, og må beskyttes mot å høre den slags: Da blir disse holdningene til en svært destruktiv ideologi. Jo mer du beskytter et barn eller en ung person mot slike krenkelser, jo mer smertefullt blir det for dem når de før eller siden møter slike ytringer, sier Haidt.

Gir trygge omgivelser

 Kansler (Univerity Chancellor) Bill McDonald ved University of Georgia forsvarer på sin side bruken av trigger warnings og safe places som verktøy for å gi studenene trygge omgivelser.

- Man kan se på det som et virtuelt «gated community» (adgangskontrollert boligområde, red. anm.), hvor studentene får være i fred, sier McDonald til UA.

Han er uenig med dem som mener at de unge som studerer ved amerikanske colleger og universiteter er skjørere (more fragile) enn tidligere generasjoner.

- Det synes jeg ikke. Du og jeg vokste opp før internettet, vi var langt skjørere enn dagens unge er. Vi slapp å bli konfrontert kontinuerlig med alt det onde i verden, slik de gjør. Derforr er trigger warnings en god ting.

Han får følge av tidligere «Freshman Dean» (ansvarlig for førsteårsstudenter) ved Stanford, Julia Lycthcott-Haims ved Stanford University, som snakket om dette fra scenen:

- Jeg tror på bruken av trigger warnings fordi det gjør det mulig for ferske studenter å ikke stikke fingrene i ørene når de hører noe ubehagelig, men et redskap de kan bruke for å stålsette seg selv mot det som kommer, sa Lythcott-Haims.

- Man må oppsøke det ubehagelige

Sosialpsykologen Haidt uttrykker forståelse for at å ha vært utsatt for traumatiske opplevelser kan være tunge å bære, men han mener det er å yte dem en bjørnetjeneste å overbeskytte dem gjennom å lage bobler omkring dem hvor de ikke risikerer å bli utsatt for noe ubehagelig.

- Å si til disse kvinnene at ’det kan være du helst vil slippe å lese denne teksten, særlig om du selv har vært utsatt for et seksuelt overgrep: Det er en fryktelig ting å si til ei jente som har vært voldtatt, at nå må hun være redd for å lese klassiske tekster. Det er heller det motsatte som er tilfelle – det blir som en pavlovsk refleks: Om du utsetter deg for en mindre ubehagelighet, og intet ille skjer deg etterpå, vil du etter hvert slutte å reagere negativt på slike stimuli, sier Haidt.

- Men hva er galt med å ønske å kjenne seg trygg? Kansler Bill McDonald ved University of Georgia bemerket at vi som vokste opp før internett vokste opp i et virtuelt «gated community» – mens dagens unge er eksponert for alt mulig hele tida?

- Det er to måter vi kan lære våre studenter å møte ubehagelige ytringer, som en svastika malt på en vegg på campus eller noen forteller en etnisk vits om italienere eller jøder – og du finner dette så smertefullt og så farlig at du kjenner deg utsatt for fare og behøver beskyttelse: Dette er en reaksjonsform vi kunne lære dem, og det er faktisk det vi gjør. Ja, de lever online det meste av sin våkne tid, og å lære dem å reagere på dette viset er en forferdelig ting å gjøre mot dem, mener Haidt.

En bedre ting er å gripe til filosofer og profeter, mener sosialpsykologen.

- Vi bør oppmuntre dem til å lese antikkens filosofer, eller Jesus, eller Buddha, eller Marcus Aurelius, som lærte oss at universet er hva du tenker om det – med andre ord: Vi kontrollerer selv våre reaksjoner. Om våre barn blir eksponert for grusomheter resten av sine liv, er det bedre om vi lærer dem å håndtere slike saker, ta opplevelsene for hva de er og forkaste dem, tenke ’for noen tosker’ om de personene som ytrer den slags, heller enn å løpe til foreldre eller undervisere og kreve at dem det gjelder blir straffet og fjernet.

- Utgjør begreper som «trigger warnings» en trussel mot ytringsfriheten?

- Direkte vurdert er svaret nei, fordi begrepet du nevner ikke innebærer at du ikke får lese en bestemt tekst, bare at om du leser den bør du vite at det står noe ubehagelig der. Trigger warnings lærer bort safety-ism til studentene, som for eksempel at her har du en gresk myte, men vær forsiktig for det er en voldtektsscene der som kan opprøre deg.

Skjørere studenter

- Har amerikanske studenter blitt skjørere (more fragile) de siste tiårene?

- Ja.

- Hvorfor er det blitt slik?

- Etter omkring 1990 har amerikanske barn hatt langt mindre tid hvor de ikke sees til på noe vis. Da vi vokste opp, hadde vi kanskje minst tre timer daglig fra vi kom hjem fra skolen hvor vi var for oss selv. Det blir temmelig mange timer fram til du kommer til en alder hor du begynner på college. Dette har endret seg. Om du går tilbake til perioden 1960-90, var det vesentlig mer kriminalitet i de større byene. Men antall barnekidnappinger var svært få. Likevel endte man opp med å tenke at dersom man slipper barna sine med øynene bare for et øyeblikk, ville det bli kidnappet.

Dette karakteriserer Haidt som en enorm overreaksjon.

- Det er blitt sånn nå at i mange amerikanske byer og tettsteder så risikerer du å bli arrestert om du lar din 10 år gamle sønn eller datter leke alene i parken. Fordi du utsetter barnet ditt for fare. Så når man oppdrar sine barn ut fra en holdning om at det er utsatt for fare hele tida, og du aldri må slippe det av syne for et øyeblikk, hva skjer med det barnet når det begynner på høyere utdanning, og det blir utsatt for fornærmelser fra jevnaldrende, noe de er helt uforberedt på?

Hell, yes!

Under sceneintervjuet diskuterte Haidt og NYT-redaktør Bruni en hendelse som spilte seg ut på Greenleaf University College for en tid tilbake. Dette colleget har hatt en tradisjon med ”day of Absence”, hvor svarte studenter og vitenskapelig ansatte tilbrakte en dag borte fra campus og brukte dagen til å fokusere på svartes situasjon. Denne gangen ble hvite studenter og ansatte bedt om å holde seg borte fra campus, med begrunnelse at svarte kjente seg truet etter valget av Trump. Den venstreorienterte professoren i sosialbiologi Bret Weinstein – som støttet Bernie Sanders under valgkampen – protesterte. Det førte til at grupper av studenter avbrøt forelesningene hans og trakasserte han over lengre tid, og etter hvert krevde hans avgang.

Denne hendelsen opprører Jonathan Haidt dypt. Når vi spør ham hvordan han ser på framtida ut for USA fra et akademisk ståsted, svarer han slik:

- Framtida ser svært mørk ut. Det hendte noe på amerikanske campuser omkring 2012-13, hvor safety-ism grep om seg, med fiendtlige holdninger til ytringsfrihet som konsekvens. Når denne generasjonen blir eldre tror jeg det blir vanskelig for dem å gå inn i forskergrupper og de prosesser som følger. Alt er blitt politisert, fokusert på sosial rettferdighet, mener han.

- Jeg er selv jøde. Om David Duke (antisemitt og holocaustfornekter, grunnlegger av Knights of the Ku Klux Klan, red. anm.) hadde besøkt campus der jeg studerte for å holde foredrag, ville jeg kommet for å høre på ham? Hell, yes!

«Micro Agression Training»

Et uttrykk som flere universitetsledere anvendte fra podiet, var «Micro Aggression Training». Hensikten er å lære studenter å ikke opptre overfor studenter på en måte som kan medføre ubehag for medstudenter.

Haidt er dypt skeptisk til begrepet og bruken av det:

- Vi lærer de unge at de ikke behøver å møte meningsmotstandere med argumenter, men å identifisere deres demografiske profil, for derigjennom å lære seg å ignorere meningene deres.

University of Pennsulvanias president Amy Gutman gjorde et poeng kvelden før av at det ikke rekker å presentere sanne fakta – folk må aktivt ønske å ta dem til seg, også når de kjennes ubehagelige fordi de motsier egne oppfatninger.

Dette poenget deler Haidt.

- Et grunnleggende fenomen er at vi i allmennhet tror det vi ønsker å tro. Om man forsterker opp egen tro på at man vil finne bestemte konklusjoner, om klima eller rasisme eller andre ting, er det dette man vil finne. Det er derfor det er så umåtelig viktig med politisk diversitet innen samfunnsvitenskapene, og det er årsaken til at jeg er dypt urolig for at vi har mistet denne diversiteten. Og det er sånn at innen samfunnsvitenskaper og humaniora er venstresida fullstendig dominerende. Funn som passer inn i deres verdensbilde blir ikke stilt spørsmål ved.

- Safe place er dine foreldres hus

Nancy Zimpher er øverste leder ved The State of New York University. Med 64 campuser er SUNY landets største universitetssystem. Zimpher gjorde et poeng da hun begynte i jobben for åtte år siden at hun skulle besøke samtlige campuser i løpet av de første månedene, blant annet for å lære studentene bedre å kjenne.

- Jonathan Haidt mener amerikanske studenter i dag er blitt mer sårbare, og han snakker om «safety-ism» som ideologi. Hva er dine tanker om dette?

- Han er provoserende, men han har rett, sier Zimpher til UA.

- I den grad vi utsetter våre studenter for meningsbrytninger og konflikter som følger derav, har vi gjort dem en stor tjeneste. Vi kan ikke beskytte dem mot all den angst og uro som fins i verden. Vi vil ikke være et sted hvor ingenting fra den virkelige verden trenger inn. Det fins ingen murer omkring universitetet, for det meste i hvert fall. Det er sånn det skal være.

I dette får hun følge av New York Times’ utgiver Arthur Sulzberger.

- Om du som en ung person er ute etter en «safe place» hvor du ønsker å gjemme deg for meninger du ikke liker så er det stedet dine foreldres hus.

- De dreper studenter på campus

Det har vært flere hendelser de siste månedene hvor høyreekstremister har angrepet svarte studenter, samt studenter som tilhører seksuelle minoriteter. Nettstedet Hatewatch lister om lag ettusen tilfeller av «bias-related» trakassering og overgrep. Handlingene rangerer fra mishagsytringer til drap.

Ifølge Elissa Buxbaum, sjef for campussaker i ADL – Anti-Defamation Legue – tilhører de, dels den såkalte Alt Right grupperingen – mennesker som befinner seg til høyre for Tea Party-bevegelsen – dels hard core nynazister.

I ble den svarte studenten Richard Collins III stukket ned og drept på universitetsområdet ved University of Maryland. Den hvite studenten Sean Urbanski er fengslet for drapet. Urbanski meldte seg inn i den høyreekstreme facebook-gruppen Alt Reich kort tid før drapet ble begått.

Disse grupperingene har vært på offensiven det siste halvåret, ifølge Buxbaum.

- Vi ser klare tegn til at slike hatgrupper forsøker å rekruttere nye medlemmer på campus, sier hun.

 - Gjennom det siste studieåret, som begynte i september har vi registrert 147 tilfeller av hatkriminalitet begått av personer som tilhører «white supremasist»-grupper på amerikanske campuser. Vi opplever en voldsom polarisering mellom ulike studentgrupper, også blant studenter med ulike etniske bakgrunner (students with color).

- Hvorfor skjer dette?

- Jeg kan ikke si noe sikkert om årsaksforhold her, men vi ser helt klart en korrelasjon med presidentvalget. Det er ikke grunnlag for å slå fast at det er en årsak og effekt her, men det har vært en udiskutabel oppblomstring av hat på campus siden oktober, sier Bukxbaum.

Tilfellene fordeler seg over 107 campuser i 33 stater, med uforholdsmessige høyetall i Texas og California. Forekomsten steg etter årsskiftet, viser statistikken.

Hatet etter Obama

Under vår samtale før intervjuet kom en kansler fra et universitet i det sørlige USA med hva han tror er en viktig bakenforliggende forklaring: Obamas presidentskap. USA har hatt åtte år med en svart president, og det har ikke vært «tillatt» å uttrykke negative holdninger mot svarte, ikke minst innen akademia, i denne perioden. Når man fikk en ny president, dertil en president i den motsatte enden av skalaen på alle vis, var det som mange nå endelig følte at man kunne si hva man egentlig mente igjen. Det faktum at Obama, uavhengig av hvor enig man var i hans politikk, oppfattes som en vellykket president, har tjent til å nøre opp om hatet.

Buxbaum beskriver en situasjon hvor de som ønsker å utrykke slike hatefulle ytringer, gjør det ved å ta ordet i ulike fora på campus og latterliggjøre folk som beretter om overgrep av seksuell eller rasemessig art, og til å danne hatgrupper som ytrer seg på nett i universitetssammenheng.

- Hva synes du om begrepet trigger warnings?

- Trigger warnings kan være et uttrykk for respekt for andre mennesker. Det samme gjelder å imøtekomme behovet for safe places. Studenter har behov for å kjenne at de er i trygge omgivelser, og det å varsle om at i visse kontekster kan man bli utsatt for ubehagelige inntrykk, er det bra å gi forhåndsvarsel. Resultatet ellers kan være at man bli unødig distrahert. Det handler om å vise respekt for opplevelser andre har hatt, ha en holdning om at «jeg vet ikke hvordan det kjennes det du har vært utsatt for, jeg skjønner det er traumatisk for deg og jeg ønsker å være åpen overfor deg og bidra til at du har en så åpen holdning som mulig til hva du skal lære, og da må du kjenne deg emosjonelt stabil». Da er trigger warnings et nyttig virkemiddel.

- Men utgjør ikke trigger warnings et hinder for full ytringsfrihet på campus?

- Slike varsler tvinger ingen til noe som helst. Ytringsfrihet er utrolig viktig ved universitetene, det samme er å lære seg en god og respektfull oppførsel. Trigger warnings gjør at utsatte studenter kjenner seg tryggere, og det tjener alle på, konkluderer Elissa Buxbaum i ADL.