Universitet etablerer eget senter for ytringsfrihet

Det siste året har amerikanske universiteter og colleger opplevd at ytringsfriheten angripes fra ulikt hold. På den ene sida er professorer så vel som gjesteforelesende politikere blitt trakassert av studentaktivister som krever ”safe places” og ”trigger warnings”.

Samtidig har den såkalte ”alt-right” bevegelsen fra ytterste høyre etablert egne nettsteder dedikert til overvåking av hva de opplever som venstreorienterte akademikere.

First amendment

Derfor har University of California sett det som nødvendig å etablere et eget senter som skal fokusere på dette.

- Landet vårt behøver et forum hvor vi kan håndtere ulike oppfatninger av First Amendment og hva dette betyr for Amerika og hvordan demokratiet vårt fungerer, sier universitetets president Janet Napolitano, ifølge The Chronicle of Higher Education.

Det såkalte Første tillegg utgjør sammen med ni andre det amerikanske Bill of Rights. Første tillegg tar for seg retten til fri tale, fri presse, religionsfrihet og organisasjonsfrihet.

- Gjennom forskning, engasjement, debatt og samtale kan et slikt senter bidra til å sikre at den neste generasjonen av ledere er beredt til å forsvare og fremme disse verdiene, sier Napolitano videre.

LES OGSÅ - Vi lever i et hyperpolarisert samfunn

LES OGSÅ Gapet mellom de som har og ikke har, øker

Viser til presidenten

Den amerikanske universitetslederen uttrykker stor bekymring over utviklingen USA etter hennes oppfatning er inne i når det gjelder disse demokratiske grunnverdiene.

- Etter som campuser landet rundt har slitt med utfordringene som følger med ytringsfrihet og sivilt engasjement, har mange opplevd et nivå av aktivisme, kontroverser og tilbakeslag (backlash) vi ikke har sett hittil i denne generasjonen. Som resultat av dette har mange, fra studenter til universitetsledere, til juridiske spesialister til USAs president, stilt spørsmålstegn ved hvilken betydning og rolle ytringsfrihet skal ha på campusene våre. Disse spørsmålene har satt i gang en nasjonal debatt om intensjon, omfang og anvendelse av First Amendment, og utfordret etablerte oppfatninger av ytringsfrihet som oppsto i kjølvannet av den såkalte ”Free Speech Movement” fra Berkeley, sier Napolitano.

Her viser hun til en skjellsettende studentaksjonen fra skoleåret 1964-65, hvor studenter gjennom sivil ulydighetsaksjoner fikk fjernet forbudet mot politiske aktiviteter på campus, og slik sikret akademisk ytringsfrihet for studenter og akademisk frihet for vitenskapelig ansatte.

Rett til å utvise studenter

Denne friheten er nå truet, ifølge Janet Napolitano. Hun håper et slikt senter kan bidra til å gjenopprette disse demokratiske grunnverdiene.

En av hendelsene som uroer Napolitano og andre forkjempere for akademisk ytringsfrihet, er University of Wisconsins ferske vedtak om å åpne for å utvise studenter som forstyrrer forelesere eller på andre måter bidrar til uro.

Amerikanske universitetsledere og studentrepresentanter har advart mot den negative utviklingen en god stund nå. Da UA dekket en universitetskonferanse i vår, uttalte blant annet Elissa Buxbaum i Anti-Defamantion Legue stor bekymring for studenters sikkerhet.

- De dreper studenter på campus. Det er blitt verre etter Trump, sa Buxbaum.

Poilitiet ba ham holde seg borte

På den andre siden av den politiske skalaen utsettes vitenskapelig ansatte som hevder standpunkter noen finner kontroversielle, for trakassering og krav om at de skal miste jobbene sine. Dette gjelder blant annet biologiprofessoren Bret Weinstein ved Evergreen University, som ble rådet av campuspolitiet å holde seg borte fra universitetsområdet fordi de ikke kunne garantere for sikkerheten hans. Til det var studenters hatefulle ytringer for truende.

Hva hadde Weinstein gjort?

Han tok til motmæle mot svarte studenters krav i forbindelse med et årvisst arrangement kalt Day of Absence. Tradisjonelt holdt svarte studenter seg borte fra campus denne dagen, som en stille protest mot sydstatenes rasistiske fortid. I år ville imidlertid studentaktivistene snu på situasjonen, og krevde at alle ved Evergreen, studenter som ansatte, skulle holde seg borte. Dette protesterte Weinstein mot. ’Å holde seg borte seg er en kraftfull politisk markering som har min fulle støtte. Å kreve at andre skal holde seg borte er en diskriminerende og undertrykkende handling, skrev Weinstein på en epostliste.

Trygghetsmani

Denne hendelsen opprørte den kjente amerikanske sosialpsykologen Jonathan Heidt kraftig. I et intervju med UA gikk han i rette med hva han benevner som ”safetyism” blant amerikanske studenter: - Trygghetsmani – «safety-ism» - beskriver verden som et farlig sted som studentene skal beskyttes mot.

På spørsmål om hvordan Heidt ser på framtida for USA fra et akademisk ståsted, svarte han slik:

- Framtida ser svært mørk ut. Det hendte noe på amerikanske campuser omkring 2012-13, hvor safety-ism grep om seg, med fiendtlige holdninger til ytringsfrihet som konsekvens. Når denne generasjonen blir eldre tror jeg det blir vanskelig for dem å gå inn i forskergrupper og de prosesser som følger. Alt er blitt politisert, fokusert på sosial rettferdighet, ifølge Jonatan Heidt.