Åpnet Norwegian House i Brussel

NTNUs prorektor Bjarne Foss fulgte på: - Dette landskapet er en jungel man må lære seg å orientere i.

Hagen er prorektor for forskning ved Universitetet i Bergen. Universitetsavisa snakket med henne kort tid etter at hun hadde snakket til et sted mellom 160 og 180 fremmøtte forskere, forskningsledere, byråkrater fra norske institusjoner og fra EU, samt et par ambassadører, og EUS forskningssjef Jean-Eric Paquet.

De var invitert til det som blir hetende The Norwegian House of Research and Innovation, og som eies og driftes av NTNU, UiB, Sintef og Norce i fellesskap.

Inn i større lokaler

Institusjonene har hatt en representasjon i Brussel i fire år nå, men fant tida moden for å ekspandere. Man har flyttet inn i et nytt kontorbygg, i svært mye større lokaler. Hensikten er å skalere opp forskningsinstitusjonenes tilstedeværelse i Brussel.

At det er nødvendig, hersker det liten tvil om, ifølge Hagen. Under sin introduksjon fremhevet hun at UiB er best blant norske universiteter i suksessrate når det gjelder ERC-grants. Universitetet hennes er også god på internasjonalisering, poengterte hun, og viste til at førti prosent av doktorgradskandidatene kommer fra utlandet.

Selv om man gjør det bra på ERC, vil UiB bli bedre.

- Hva er årsaken, tror du, til at dere gjør det såpass bra?

- Vi er sterke på nysgjerrighetsdrevet forskning. Det er det ikke alle universiteter som er Det handler om grunnforskning. ERC- passer vår profil bra, slår Hagen fast.

Hun vil ikke tallfeste ambisjonene overfor Horisont Europa, bare at man vil bli bedre.

Ekskluderende retorikk

I likhet med Hagen betonte Bjarne Foss betydningen av å forstå og dekode hva som foregår i EU-hovedstaden.

- Du brukte uttrykket «jungel» under innlegget ditt. Hva legger du i det?

- Retorikken er krevende og til dels ekskluderende, svarer Foss.

- Horisont 2020, Horisont Europa: Det er så store størrelser, og behovet for å oversette og forenkle til et forståelig språk er stort. Med det nye kontoret får vi en styrket tilstedeværelse som er svært viktig. De store industriselskapene, som Telenor, har vært her en stund. Nå har vi styrket vårt nærvær, sier prorektor for forskning, Bjarne Foss.

Kunsten å påvirke

NTNUs mann i Brussel, Massimo Busuoli, har ingen vansker med å forstå at Brussel kan oppleves som en jungel.

- For dem som ikke er her i det daglige, kan det oppleves slik. Brussel er en jungel, i betydningen at det er en sjargong som kan være vanskelig å dekode: Et stammespråk, fylt av akronymer det ikke er helt enkelt å forstå. Det gjør det ikke enkelt å komme utenfra og skulle forstå hva som foregår, sier Busuoli.

Det er derfor han er her.

- Brussel Office's rolle er å hjelpe forskere i Norge å finne vei inn i denne jungelen, og å orientere seg i den, sier han.

Da gjelder det å foredle kunsten å lese mellom linjene, når dokumenter fra EU-kommisjonen, i dette moderne Bysants, gjøres offentlig.

- Det viktige er ofte ikke hva som sies, men hva som ikke sies. Det handler om årsaken til at dokumenter lages, samt hva de er ment å utrette, sier Busuoli.

Det er nemlig gjerne slik at når initiativ gjøres offentlig kjent, er det gjerne for sent å påvirke konklusjonene.

- Man må vite at det kommer et initiativ fra kommisjonen før det kommer, oppsummerer lederen for Norwegian House.

Det er dette kontoret gjør. Vår misjon er å gjøre norsk forskning synlig. Slik blir man hørt, og lyttet til. 

Busuoli opplever at forskningsledere, og etter hvert forskere, ved NTNU er blitt mer lydhøre. 

- Jeg opplever at de lytter og er mer frampå nå.