Københavns universitet:
Studentene med blokade mot humaniora-ledelsen
I snart to uker har studenter døgnet rundt blokkert ledelsens adgang til Det humanistiske fakultet.
Studentene på Københavns universitet nekter dekan adgang til kontoret. Og gir klar beskjed om hva de mener om ledelsen.
Rasmus Friis, Uniavisen
Studentaktivistene sier de ikke vil gi seg før dekanen kommer kravene deres i møte, skriver Uniavisen. Inntil det skjer, blokkerer de den svarte døra inn til ledelsens kontorer, også om natta og i helgene.
Det som har satt sinnene i kok, er at ledelsen har presentert en målplan for perioden 2020 til 2023. Der står det at studieprogrammene på Humaniora «skal styrke de studerendes muligheter for at få en tværfaglig og individualiseret kompetenceprofik ved at fjerne strukturelle barrierer og øge uddannelsessamarbejdet.»
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
Kravene studentene stiller er at ledelsen blant annet skal droppe å slå sammen språkfag og å innføre felles obligatoriske valgfag. At situasjonen har tilspisset seg slik, har trolig også å gjøre med at det er foretatt mange kutt i utdanningstilbudene allerede.
Studentleder og formann for HUMRådet, Sidsel Vedel, sier at studenter på små språkfag kan bli hardt rammet av ledelsens omlegging.
- Ta italiensk. Det er et stort språkområde, det er et stort kulturområde. Hvis du skal undervises sammen med fransk og spansk, så får du enda mindre faglighet. Særlig når vi bare har 12 timers undervisning i uka, som er en annen konsekvens av nedskjæringene, sier hun i reportasjen til Uniavisen.
Vedel sier at hun selv valgte nettopp Københavns universitet fordi de tilbyr spesialisert utdanning.
Prodekan Jens Erik Mogensen sier endringene handler om å sørge for at ansatte ikke får for stort arbeidspress etter siste runde med oppsigelser.
- Vi har ikke råd til de bittesmå studiene, der kun noen få studenter deltar. Det er vanskelig å drive dem rent økonomisk, men det er også vanskelig å skape et godt studiemiljø, sier han til Uniavisen.
Mogensen mener tidligere sammenslåinger av språkfag har vært en suksess, blant annet fordi studentene får et bredere utsyn.
- Hvis vi tar utdannelsen i Midt-Østens språk og samfunn, så synes jeg det er en modernisering at studentene kan studere samfunnet i hele regionen samtidig som de kan spore seg inn på å lære de enkelte språk, sier han til avisa.
Mogensen er oppgitt over at studentene stiller ultimate krav og ikke er villige til å inngå kompromiss.
I mellomtida har rotet hopet seg opp i gangen inn til ledelsen. Tepper og puter flyter i hjørnene og tre madrasser tar opp mye plass. På ett banner står det: «Vi vil være specialister, ikke generalister», skildrer Uniavisen.
