- Vi er særlig bekymret over hvilke følger britisk uttreden fra EU kan få for europeisk forskning, sier konstituert rektor Anne Borg.
«Nytt parlament, ny kommisjon, ny dagsorden» var tittelen på dagskonferansen Science Business holdt samtidig med rektormøtet i Brussel. Anne Borg var invitert til å fortelle hva NTNU bidrar med når det gjelder forskning og innovasjon.TORE OKSHOLEN
Spørsmålet Universitetsavisa stilte henne på vei hjem fra Brussel var: Er det noe du opplevde lå nordiske universitetsrektorers særlig på hjertet da dere møttes i Brussel?
I løpet av de to dagene hadde 55 + rektorer og andre universitetsledere fra de fem nordiske landene, blitt orientert om hvordan EUs forskningsbyråkrater –politikere og –diplomater resonnerer omkring den løpende planleggingen av Horisont Europa, om pågående forhandlinger med britene omkring Brexit, om arbeidet med sammensetningen av nye ledende EU-organer. De hadde spist frokost med påtroppende EU-parlamentarikere fra de nordiske landene og gitt blomster til avtroppende kommissær Carlos Moedas.
Borg nevner forelesningen Georg Riekeles ga om prosessen omkring Brexit som særlig nyttig. Den erfarne EU-diplomatens orientering foranlediget en del spørsmål fra salen.
- Det er utrolig spennende hva som skjer omkring britenes eventuelle utmelding. Det kom jo en del spørsmål omkring dette, ikke minst hva som skjer med forskningsprosjekter hvor britene er involvert, sier Borg.
I utgangspunktet er det slik at pågående prosjekter skal få avsluttes uavhengig av hvordan Brexit utspiller seg.
- Det er likevel noen uklarheter her, i tilfelle de går ut uten avtale. Ingen tror jo egentlig på det, men situasjonen er åpen.
Stort tap om de går ut
Borg forteller at det kom opp noen spørsmål omkring det at England er ansvarlig for flere europeiske forskningsinfrastrukturer, herunder ESFRI-fasiliteter. ESFRI– the European Strategy Forum on Research Infrastructures ble dannet i 2002 med formål å fremme vitenskapelig integrasjon innen EU.
- Det er bygd opp forskningsinfrastrukturer som skal være tilgjengelig for forskere fra hele Europa, strukturer som det nå stilles visse spørsmål ved hvordan skal videreføres, sier Borg.
Ved en britisk utgang er det laboratorier, miljøer og koordinatorer som kan forsvinne ut av aktive nettverk, og det vil være skadelig.
- Britene er virkelig gode. I Horisont 2020 bidrar de med 4 prosent og henter ut 7 prosent gjennom konkurranseutsatte midler. Det vil være et stort tap for Europa om disse fagmiljøene forsvinner ut, slår Borg fast.
Ingen av våre der
Borg opplever at de nordiske universitetsrektorene er temmelig samstemte på de fleste viktige områdene: å være fremragende skal være (ene)rådende prinsipp for organisering og finansiering av forskning og at vitenskapen skal være åpen (les: Plan S). Sist, men ikke minst, må utfordringer når det gjelder å «close the Gap», det vil si styrke deler av EU som presterer mindre fremragende innen forskning og vitenskap, ikke gå på bekostning av «excellence».
- Det eneste merkbare er jo at når de nordiske parlamentarikerne kommer, så møter jo vi ingen av våre! Da får vi snakke med de andre landenes representanter, sier Borg.
