- Det er viktig at forskere og forretningspartnere i begge våre land fortsetter å søke nye muligheter, nye utfordringer og nye partnerskap, sa minister for forskning og høyere utdanning Iselin Nybø til en stor gruppe kinesiske og norske forskere, forskningsledere og forretningsfolk i Beijing Shangri-La Hotel.
Tirsdag var «Science Day» i regi av det kinesiske ministeriet for vitenskap og teknologi MOST og Norges Forskningsråd, og Nybø og hennes kinesiske kollega Wang Zhigang (bildet under) innledet.
Iselin Nybø avsluttet talen med å si at «vår rolle som ministre er å bygge vennskap mellom våre land og å bygge et stabilt rammeverk for partnerskap i utdanning, forskning og innovasjon.»
- Våre land er ulike
Statsråden og norske universitetsrektorer fikk kritikk i forkant av reisen for å reise til et land med svært begrenset frihet til å ytre seg, ikke minst innen media og akademia. Det oppsto også noen visumproblemer i forkant av den ministerledede UH-delegasjonens reise til Kina. Forskeren Koen Wellens ved Universitetet i Oslo som ønsket å delta på delegasjonsreisen fikk ikke svar på sin visumsøknad, en annen som skulle reise ned tidligere i en annen forbindelse led samme skjebne. Journalist Kristoffer Rønneberg i Aftenposten ønsket å dekke reisen, men fikk avslag på sin visumsøknad.
Direktør Marianne Aasen i Simula opplevde også visumtrøbbel. Det var først etter at hun henvendte seg til Nybø personlig at saken løste seg, og Aasen fikk visum på søndag, timer før avreise, fortalte hun til Universitetsavisa. Aasen er tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.
Etter talen spurte Universitetsavisa Nybø om ikke dette viser noe av utfordringene ved at å legge ut på en slik reise. Statsråden svarte slik:
- Det er slik at land er forskjellige, og Kina er på mange måter svært ulikt oss. Men de aller fleste, også de som har vært kritiske til reisen, støtter ikke akademisk boikott. Å samarbeide på akademisk nivå utgjør fundamentet for denne debatten. Vi må samarbeide med Kina slik Kina er. Det som er bra, er at på akademisk nivå så er ikke samarbeid noe nytt. Det hadde vi, også i den tida hvor forholdet mellom de to nasjonene var anstrengt.
Forskning og næringsliv
I sin tale la den norske ministeren stor vekt på det økonomiske vekstpotensialet når hun skulle redegjøre for hvorfor det er viktig for den norske regjeringen å styrke samarbeidet med Kina. Nybø listet opp fire årsaker: Kina er en ledende nasjon i verden når det gjelder forskning og utdanning, og samarbeid vil gi Norge tilgang til verdensledende forskere og forskningsinstitusjoner. Dessuten er forskningssamarbeid essensielt for å løse globale utfordringer som klima, helse og fattigdom.
De andre to årsakene til at Norge ønsker økt samarbeid handler om, dels å gjøre norsk industri mer innovativ og konkurransedyktig, dels å, gjennom FoU-samarbeid, skaffe mer kunnskap og bedre tilgang til det kinesiske markedet.
Innovasjon, innovasjon, innovasjon
Nybøs kinesiske motpart, minister for vitenskap og teknologi, Wang Zhigang, brukte på sin side ordet «innovasjon» en rekke ganger under sitt foredrag. Forskning har en verdi i å frambringe nye løsninger, til kommersiell bruk og til å løse klimaproblemer, bedre helse og få bukt med fattigdom. I hvilken grad snakker den norske og kinesiske forskningsministeren om samme sak?
Nybø svarer Universitetsavisa slik:
- Å knytte forskning og næringsliv tettere sammen for å løse de utfordringer vi står overfor, enten det er i Kina eller i Norge, har vært en del av de samtalene vi har ført. For vår del er det viktig å snakke om innovasjon, entreprenørskap, kopling til næringslivet når det gjelder overgangen nasjonen vår er inne i, fra olje og gass til andre nøringer. Men det har også vært mye snakk om klima og miljø, understreker statsråden.
- Har kineserne et mer instrumentelt vitenskapssyn enn oss? De har et sterkt fokus på teknologi og innovasjon som verktøy for å løse utfordringer. Vi har ikke sett så mye til for eksempel humaniora og samfunnsvitenskapene i programmet hittil?
- Akkurat dagen i dag har handlet om hvor viktig forskning er for å løse store, globale utfordringer – også for å løse behov i næringslivet, for å drive oss framover. Her er teknologi viktig, fastslår statsråden.
Ansiktsgjenkjenning og personvern
Etter foredraget dro Nybø på omvisning på Global Incubation Services Department, et inkubasjonssenter, hvor hun ble forevist nyvinninger innen GPS-teknologi, ansiktsgjenkjenning, droneforskning og sporingsteknologi.
Teknologien, og de store ressursene som legges inn i å finansiere og tilrettelegge for forskningen, gjorde inntrykk hos ministerens følge.
- Dette er innovasjoner som PST i andre sammenhenger benevner som «komplementære teknologier» i betydningen at de kan anvendes av myndighetene på flere områder, som for eksempel overvåkning og kontroll av egen befolkning. Partiet ditt Venstre setter personvern høyt: Hva tenker du om det du fikk se?
- Vi var der for å få presentert nyvinninger. Innovasjon og entreprenørskap var fokus. Digitalisering er en del av den hverdagen alle står i – og så er det åpenbart at med digitale løsninger møter vi store utfordringer, blant annet innen personvern. Dette må vi håndtere. Som når det gjelder eksemplet med ansiktsgjenkjenning, at du går inn i butikken og henter varene dine, og betalingen skjer ved at ansiktet ditt skannes ved utgangen. Her er det regelverk som må utvikles parallelt med teknologien.
Intervjuet med Nybø foregår på Nansen Zhu-senteret, et senter for klimaforskning som drives av Universitetet i Bergen og Bjerknes-senteret i samarbeid med universitetet i Beijing. Ministeren for forskning og høyere utdanning peker på dette som et uttrykk for hvor vellykket forskningssamarbeid de to nasjonene i mellom kan bli.
- Nansen Zhu er et glimrende eksempel på at forskere på akademisk nivå snakker sammen på et nivå uavhengig av hva som foregår i storpolitikken ellers. Men det er jo noen andre tema vi må forholde oss til når vi samarbeider med land som er ganske ulike oss, sier minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø.
Nå kommer våren
I talen sin la Wang vekt på hvor mye Kina har oppnådd når det gjelder vekst innen satsing på forskning og innovasjon. Den kinesiske vitenskapsministeren understrekte hvor viktig det er for Kina å satse på en «grønn åpning», som han uttrykte det.
Men størrelse er ikke alt som teller.
- I årene som kommer vil vi se en dreining fra kvantitet til kvalitet i produksjon av varer vot tjenester. Innovasjon er svært viktig her. Innovasjon er også essensiell når det gjelder å bygge en bærekraftig framtid, sa Wang Zhigang.
Han bemerket hvor positivt man fra kinesisk side så på bredden i den norske delegasjonen, ikke minst hvor mange forskere som var med.
- Det er et kinesisk ordtak som sier at våren er årstiden for å så frø. Dere kommer hit når det er vår. Det lover det beste, framholdt ministeren.
Wang Zhigang er minister for vitenskap og teknologi. - Våren er årstiden for å så nye frø, sa han, med henvisning til tidspunktet for det norske delegasjonsbesøket.Tore Oksholen
