Samfunnsvitere og humanister glimret med sitt fravær
Brussel: NTNU arrangerte to konferanser for å komme med innspill til hvilken innretning EUs neste rammeprogram bør få. SU- og HF-fakultetene var sparsomt representert.
Siri Granum Carson under Europakonferansens avsluttende sesjon, sammen med Annemie Wyckmans og moderator Simon Picard.Tore Oksholen
Horisont Europa, som gjelder fra 2021 til -28 er i ferd med å få sin endelige utforming. Premissene for hvordan 94 milliarder euro skal fordeles legges nå. NTNU satser offensivt for å påvirke innretningen. Denne uka gikk den årvisse Europakonferansen av stabelen i Brussel, med Horisont Europas nye konstruksjon «Missions» i fokus. I dagene før arrangerte man EU Strategy Event sammen med Sintef. Her var forskningsledere, næringslivstopper, politikere og flere invitert for å elte fram et omforent dokument som oversendes EU-kommisjonen.
Teknologer, naturvitere og medisinere fra NTNU har vært godt tilstede under begge konferansene. Fra «Dragvoll-disiplinene» har representasjonen derimot vært temmelig sparsom.
Når det gjelder NTNUs Europakonferanse 2019 ser det, ut fra deltakerlista, ut til at Siri Granum Carson, førsteamanuensis ved Program for anvendt etikk, var den eneste fast vitenskapelig ansatte ved Dragvoll-miljøene som deltok på NTNUs Europakonferanse 2019. Universitetsvisa overvar konferansen, og vi gjenkjente ingen fra Dragvoll-miljøet der.
Totalt sto om lag 20 førsteamanuenser og professorer fra NTNU på fortegnelsen over påmeldte til konferansen som ble arrangert i Brussel torsdag 10. oktober. I tillegg kom 10-15 ledere, forskningsadministratorer og øvrig administrativt personell.
- Carson: Var det verdt turen?
- Det vil jeg definitivt svare ja på. Jeg gikk en runde med meg selv på forhånd, blant annet siden jeg var mer av en menig deltaker, men underveis ble det til at jeg fikk ansvar for å moderere en delsesjon, og siden holde et avsluttende innlegg. Men jeg må si at jeg lærte mye den dagen, slår hun fast.
Drømmefase
Mye handlet om de såkalte «Missions» som er en ny konstruksjon under det kommende Horisont Europa. Her var det mye verdifull innsikt å hente, sier Carson.
- Som en av hovedtalerne sa det, er vi fremdeles i en drømmefase, hvor vi har anledning til å se for oss alle mulighetene som ligger i dette nye. Jeg opplevde det som svært givende. Så var det også mange spennende folk man fikk møte og samtale med, hvor vi har anledning til å se for oss alle mulighetene som ligger i dette nye og forhåpentligvis kunne påvirke hvilken retning det tar.
- Men da kunne man tenke seg at flere fra Dragvoll-miljøene kunne hatt nytte av å delta?
- Ja, helt klart. Jeg synes det er svært synd at ikke flere kunne komme.
- Under begge denne ukas Brussel-konferanser var HF/SU-fakultetene svært sparsomt representert. Hva tror du er årsaken til det?
- Nå var dette to separate arrangementer som var lagt til samme uke for å minske transportkostnader. Jeg kan bare uttale meg om Europakonferansen, og her ble det gjort et poeng av ved flere anledninger at både humaniora og samfunnsvitenskapene kommer til å spille en viktig rolle i Horisont Europa.
- Men da må humanistene og samfunnsviterne selv ønske å komme?
- Det kan du si, men dette går begge veier. Fakultetsledelsene må være mer på her, tenker jeg. Man må gjøre det aktivt kjent når tida for å melde seg på nærmer seg. Her er det en jobb å gjøre. Så er det også et spørsmål om hvem som betaler, sier førsteamanuensis Siri Granum Carson.
EU Strategy Event: Marit Reitan alene
Også på todagerskonferansen som gikk dagene før, «EU Strategy Event», arrangert av NTNU og Sintef, var humaniora og samfunnsvitenskapene sparsomt representert. Denne konferansen var «by invitation only.» Av de 28 deltakerne fra NTNU var SU-dekanen den eneste deltakeren fra Dragvoll-miljøene. Hva skyldtes det?
- Først og fremst så må man være klar over at dette er en ledersamling. De som er representert her er rektorat, dekaner, ledere for satsingsområder, muliggjørende teknologier. HF-dekanen var dessverre forhindret. Så når jeg er den eneste samfunnsviteren/humanisten til stede her så gjenspeiler det situasjonen i lederskapet ved NTNU: du finner ingen samfunnsvitere eller humanister i rektoratet eller blant lederne for satsingsområdene, sier Reitan.
Realitetene på bakken
Mangelen på samfunnsvitere og humanister på disse to konferansene speiles i situasjonen når det gjelder NTNU-bevilgninger inn ot horisont 2020, framholder hun.
- Når du ser på den totale EU-finansieringen fra NTNUs side når det gjelder H2020 så ligger det svært mye større bevilgninger knyttet til naturvitenskap, teknologi og helse enn mot samfunnsvitenskapene og humaniora. Dette skyldes nok også for en vesentlig del at disse miljøene har vært mye tidligere ute med å posisjonere seg her nede. Dette er noe vi jobber svært hardt med. Og vi har hatt en pen vekst, sier SU-dekanen.
Hun minner likevel om at det fins noen objektive realiteter på bakken.
- Det fins svært mye høyere bevilgninger tilgjengelig for teknologi og naturvitenskap enn til humaniora og samfunnsvitenskap.
Noe skjer
Men noe har skjedd.
- Jeg og flere har vært aktive i tidligere år med å invitere inn samarbeidspartnere fra offentlig sektor, som til en viss grad bidrar til å rette opp bildet. Her opplever jeg at en god del har skjedd bare fra i fjor til i år.
SU-dekanen ser for øvrig lyst på «Dragvoll-disiplinenes» framtid i det kommende Horisont Europa.
- Ikke minst fordi EU ser betydningen av at forskningsbasert, teknologisk endring for å møte bærekraftsmålene, må ha folkelig legitimitet. Samtidig er det viktig at samfunnsvitenskapene og humaniora er med for å adressere de overordnede samfunnsutfordringene som EU står overfor, også når det gjelder migrasjon, fordelingspolitikk, internasjonale konflikter og demokratiets framtid, sier SU-dekan Marit Reitan.
Borg: Det blir plass
Konstituert rektor Anne Borg kommenterer den manglende representasjonen av «Dragvoll-disiplinene» slik:
- Jeg er helt sikker på at i Horisont Europa kommer det til å bli mye tydeligere plass til humaniora og samfunnsvitenskapene – for uten samfunnsvitenskapene og humaniora kommer vi ikke å lykkes med ambisjonene som ligger i de planlagte «Missions», tematiske oppdrag, sier Anne Borg.
Marit Reitan er dekan ved SU-fakultetet.Tore Oksholen
