Studentene blokkerte ledelsen og vant fram

Studentene var svært misfornøyde med målplanen for Det humanistiske fakultet for de kommende årene, som de mente la opp til sammenslåing av fag, felles, obligatoriske valgfag og utdanningstilbud med vekt på å utdanne generalister framfor spesialister.

Partene skrev under på to avtaler, den ene handlet om selve målplanen, den andre om rammer for framtidige forhandlinger.

Studentene feiret det de mente var gjennomslag for deres krav, forteller Sidsel Vedel, formann i HUMrådet.

- Vi har oppnådd alt det vi ville. Vi er stolte av begge dokumentene, men vi er spesielt fornøyd med den foreløpige samarbeidsavtalen som sikrer at høringsprosessene i framtida blir mer inkluderende. Avtalen sikrer oss rett til medbestemmelse, sier hun til Uniavisen, som har dekket blokaden grundig.

Også prodekan Jens Erik Mogensen er begistret over at blokaden er over og at partene har kommet til enighet om hvordan de skal jobbe sammen framover, og rekker fram ei forsonende hand:

- Jeg er også glad for at studentene er så engasjert i deres utdanninger og gjerne vil ha innflytelse på dem, sier han til avisa.

LES OGSÅ: Studentene med blokade mot humaniora-ledelsen

LES OGSÅ UNIAVISEN: Dette er innholdet i avtalene

Fra målplan til demokrati

Forsker og forfatter Silas Marker sier studentene vant fram fordi de hadde en «forbandet» effektiv kommunikasjon, skriver Uniavisen i en ny artikkel. For i utgangspunktet skulle man ikke tro at knusktørre opplysninger om en framtidig målplan var noe som fenget. Avisa skildrer en video som dukket opp på Facebook kort tid etter at avtalene var inngått. En gjeng studenter står i en sirkel og synger og danser til «I´ve had the time of my life» da de to studentlederne stormer inn med avtalepapirene løftet i triumf over hodet. Det får medstudentene til å rope i ekstase. Over 6000 så videoen.

- De fikk denne saken til å handle om universelle idealer som demokrati og kvalitet, som er noe alle kan støtte, sier Silas Marker til Uniavisen. Han er medforfatter av boka «Oss og dem», og skriver om identitetspolitiske akser, ideer og avsporende debatter.

Han viser til at studentene ikke bare greide å skape ei positiv fortelling om seg selv, de fikk også skapt en negativ kontrast til ledelsen på Københavns universitet, et oss og dem.

- De lykkes med å etablere en sterk fiende. De får posisjonert seg selv som undertrykt av makta, av en elite, som ekskluderer dem. Blir du først oppfattet som undertrykkeren, så har du allerede kommet bakpå. Dette inntrykket greide aldri ledelsen å rette opp, sier Marker til Uniavisen.