UiO-rektor Svein Stølen har hatt møter med ledelsene ved 4 av Kinas 6 beste universiteter. Det er han fornøyd med. Men når vi innledningsvis spør ham om hva han har fått til i løpet av den uka han har vært her, svarer han med å legge ut på en lang og entusiastisk redegjørelse om de faglige samarbeidsprosjektene de gjennom turen vil styrke, for eksempel om situasjonen for båtfolket i Hangzhou -provinsen i det sørlige Kina: Mer enn 100 000 kinesere lever hele sine liv på disse båtene som frakter gods langs kanaler som går på kryss og tvers i gigantlandet.
LES OGSÅ: Ikke sett noe til studentdemokratiet
LES OGSÅ: Iselin Nybø talte næringslivets sak
De første kanalene ble bygget for mer enn 2000 år siden, og er en gammel, vannbåren infrastruktur som tradisjonelt tjente til å binde Kina sammen.
Forsker på båtfamiliers levekår
Nå er kananalene delvis forsømt og preget av forurensing. I et felles forskningsprosjekt med Zheijiang-universitetet skal studenter fra UiO undersøke levekårene til disse båtfamiliene. Naturvitenskapsstudenter måler vannkvalitet, studerer klima og miljø langs vannveiene, mens kulturvitere intervjuer familier om livene deres. Professor Mette Halskov Hansen er sentral i dette arbeidet.
Deretter hopper Stølen til en redegjørelse for et vitenskapsseminar ved Chinese Academy of Sciences i Beijing dagen i forveien, hvor norske og kinesiske forskere diskuterte økologi og truede økosystemer. Professor Nils Christian Stenseth har hatt et langvarig samarbeid med akademiet.
798 sampublikasjoner
- Men hva har du av målbare resultater å vise til når din Kinareise nå nærmer seg slutten? Har dere signert noen MOU-r under oppholdet?
- Du, vi kan vise til 798 felles forskningspublikasjoner mellom våre og kinesiske forskere (i perioden 2013-15). Det er dette som er målbare resultater. Slike dokumenter du viser til er intensjoner om samarbeid. MOU-er har vi, men de er en liten del av det hele. Det er selve den vitenskapelige produksjonen og ikke minst det faglige samarbeidet som kommer siden, som gjelder.
- Så om jeg spør deg om et par år om hva som kom ut av denne turen, regner du med å kunne vise til ikke så rent få vitenskapelige artikler?
- Det er jeg overbevist om. Min jobb som rektor er å knytte kontakter på øverste nivå, for å forankre forskningssamarbeidet landene og institusjonene imellom. Det er viktig i Kina, sier rektoren. Han viser til møter med blant annet presidenten ved Fudan-universitetet, og presidenten ved Zheijiang-universitet, samt president og visepresident ved Tsinghua-universitetet
– De er alle blant Kinas seks beste, sier Stølen.
UiO-rektoren påpeker at Beijing-universitetet er det fjerde største blant disse seks:
- Vi prioriterer hardt, søker samarbeid med de aller beste.
Han viser også til Guild - det europeiske samarbeidsorganet av 19 forskningsuniversiteter – som kineserne ser på som et aktivum som tilfører UiO status som interessant å samarbeide med.
Forskerne trenger ledernes velsignelse
Stølens rektorkollega ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, kommenterer overfor UA at ulikt for eksempel USA, hvor forskere etablerer samarbeid uten å kjenne behov for støtte «fra oven,» er slik kontaktskaping en nødvendighet i land som Kina og Japan.
Stølen mener slik kontaktskapende aktivitet på toppnivå uansett er et gode. Forskerne som søker samarbeid med institusjoner i Øst-Asia kan behøve en slik velsignelse fra universitetsledere, mener han.
- Men bare det å lære seg kinesisk er en kraftanstrengelse, for mange tar det 3 år å beherske det flytende, skriftlig og muntlig. Er det realistisk at særlig mange UiO-studenter orker det?
- ...men hvert år sender vi 30 studenter hit til landet bare i språk! Og en god del andre studenter. Men for å stille deg et ledende spørsmål: Hvor lang tid tror du det tar å lære japansk?
(Stølen har et toårig opphold i Japan, og er kjent for å ha et lidenskapelig forhold til landet, red.anm.)
- Jeg tror det er kortere...
- Hvor mye kortere da?
- Ingen aning.
- Da jeg bodde der mine to år, gikk på språkkurs et halvt år, og kunne snakke japansk etter det. Jeg er ikke sikker på om du behøver 3 år for å lære deg brukbart kinesisk, kanskje ett år holder om du bor her.
Ung i dag: Kinesisk og koding
Stølen er opptatt av at, som han formulerer det, 'livet er mer enn fag'. I denne sammenhengen betyr det at man må være opptatt av å lære mer enn selve faget – og å reise til et annet land, leve seg inn i en fremmed kultur, er noe han sterkt vil anbefale.
- Det ønsket utgjorde mye av motivasjonen min for å reise til Japan. Hadde jeg vært ung i dag – herregud, da hadde jeg gått for å lære meg beregning (matematikk og koding) og gjerne kinesisk. Det skulle vært fantastisk.
- Ok. Men vi kommer «inte undan politiken» som de sa en gang: I Japan risikerte du ikke plutselig å få oppholdstillatelsen inndratt. Hva da om du investerer noen år av ditt unge liv for å lære deg kinesisk språk og kultur, og investerer din karriere i dette – og så ender du plutselig med å ikke få visumet ditt forlenget? Du har jo forskere ved ditt eget universitet som ikke får visum?
- Koen Wellens har ikke fått svar. Vi hadde jo for litt siden en gruppe studenter i St. Petersburg, som fikk reisepass på kort varsel. De måtte forlate Russland på tre dagers varsel. Så dette gjelder en god del land i verden, dessverre. Men - - Koen, som fikk av slag på visum, mener jo at det er viktig på knytte disse båndene for å bygge kulturforståelse.
Tror ikke på boikott
Stølen har generelt ingen tro på boikott, verken av Kina, Israel eller andre land. Samtale er alltid bedre. Eksemplet med alumnimøtene i Shanghai illustrerer dette, mener han.
- I møter med norske og kinesiske alumni-studenter ved Fudan-universitetet poengterte de kinesiske studentene at de verdsetter norsk tradisjon med kritisk tenkning. Det er verdt å merke seg i forbindelse med debatten som har gått i forkant av reisen vår, sier UiO-rektoren.
- Men har du tatt opp spørsmål omkring akademisk frihet og ytringsfrihet med kinesiske kolleger i den tida du har vært her?
- Dette er en ren faglig reise, og det politiske regner jeg med KD tar seg av når de er her. I dag er for eksempel økologisk sivilisasjon og bærekraft som vil stå i sentrum i de seminarene jeg deltar i. Da er det dette vi snakker om – og hvordan kan vi nå globale bærekraftsmål og løse verdens miljøproblemer uten Kina? Det skulle jeg likt å vite. Og i motsetning til for eksempel USA tar Kina faktisk bærekraftmålene på alvor.
- Men likevel: Man kunne jo tenke seg at rektoren ved Norges fremste forskningsuniversitet holder den akademiske frihetsfanen høyt hevet når man besøker Kina?
- Vi er klare på våre grunnholdninger. Vi skal ikke fire på den akademiske friheten på noe vis. Jeg er ikke invitert inn i noen møter hvor politikk er på agendaen, dette har vært rent faglige seminarer, og de har vært svært viktige og nyttige, sier rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo.
