- Vi må vise at det er en nødssituasjon

Torsdag morgen inntok flere demonstranter og forskere Gardemoen for å blokkere fast track-køen. Formålet var å sette fokus på klima, og blant aksjonistene var flere NTNU-ansatte. 

Det fikk professor Kristian Gundersen til å legge ut denne x/twitter-meldingen:

«Forsker eller aktivist? Dette er ikke greit. Disse forskerne driver hard aktivisme i forskeruniform. Jeg vil stole mindre på deres forskning etter slik rolleblanding. Og de svekker tilliten til forskningen generelt. Dette svekker klimasaken.»

Gundersen er professor i biologi ved UiO og er skeptisk til sympatien forskerne viser til slike ekstreme organisasjoner som Extinction Rebellion. I tillegg er han kritisk til rollesammenblandingen som oppstår når man aksjonerer i hvit frakk.

- Det er en type binding som kan påvirke deg. Vi er ellers opptatt av for eksempel økonomiske bindinger, og her har vi å gjøre med en ganske åpenbar ideologisk binding. Det er uheldig, sier Gundersen. 

Han er også bekymret for at dette er en økende trend, hvor man går fra forskningsbasert politikk, til mer politikkbasert forskning.

- Her må man ta et valg, enten er man forsker eller så er man politiker. Jeg synes det er ganske tåpelig å gjøre dette i hvit frakk. Man må gjerne være aktivist, og man må gjerne være forsker, men man bør ikke blande sammen de to rollene. 

Vitenskap må formidles nøkternt

Gundersen er opptatt av at forskning må formidles nøkternt. 

- Man skal være kritiske til egne hypoteser, forsøke å falsifisere dem, og ideologisk engasjement kan føre til at man i større grad søker å bekrefte ens hypoteser, sier han. 

Kan man ikke tenke seg at tillitten til forskningen blir høyere, nettopp fordi det er forskere som nå hever stemmen? 

- Jeg tror ikke dette vekker noen stor tillit. Det som vekker tillit er nøktern forskningsformidling, men jeg ser gjerne en debatt om hvor politisert forskere og forskning kan være. 

Men kan forskning noensinne oppnå full nøytralitet? 

- Nei, det kan du si, og det er jo mange som har kjepphester med seg når de forsker. Samtidig er det litt som å si at det ikke er vits å vaske seg bare fordi man ikke kan oppnå hundre prosent renhet. Man må jo prøve. 

Vi må vise at dette er en nødssituasjon

Linda Haaland er geolog ved NTNU i Trondheim og tilknyttet Scientist Rebellion. Scientist Rebellion startet opp i 2021 i London og spredde seg raskt til andre land. 

I 2022 var det noen forskere i biologiavdelingen ved NTNU som startet en norsk fraksjon, og siden har det dukket opp aktive medlemmer rundt om det ganske land.

Torsdag var Haaland på Gardemoen for å aksjonere i klimaets navn.

- Vi ville vise at forskningen støttet dette og at det er rasjonelt å aksjonere. Vi hadde med oss en del forskningsartikler og klimarapporter som har skremt oss i det siste. De ble lagt utover gulvet også leste vi opp abstracts og slikt.

Aksjonen startet egentlig dagen før. Da hadde tre personer tatt seg inn på rullebane-området. Aktivistene var tilknyttet gruppen Folk mot fossilmakta, som er et utspring fra Stopp Oljeletingen. 

For å følge opp onsdagens aksjon bestemte en gjeng seg for å ta seg inn i selve terminalbygningen og blokkere fast track-køen torsdag morgen. 

Hvorfor akkurat fast track-køen? 

- Når det kommer til sivil ulydighet så er målet å få oppmerksomhet og at saken blir snakket om. Da må man gjøre det som fanger blikket til folk, og når man forstyrrer folk på denne måten så får man til det ganske effektivt. 

Haaland mener at Norge må stoppe videre leting etter olje og forklarer at de har forsøkt å gjøre flere aksjoner på oljeinfrastruktur og for eksemepel Equinors kontorer, men at det får liten oppmerksomhet. 

- Jeg synes det er fælt å forstyrre folks liv på denne måten. Samtidig tror jeg ingen har vondt av å måtte stå i den vanlige køen sammen med alle andre. Slik sett er kanskje fast track-køen et veldig bra mål, fordi det nok treffer en gruppe som i større grad er del av problemet.

Likevel presiserer hun at aksjonistene ikke er ute etter å gi folk dårlig samvittighet for å reise.

- Det er der vi får oppmerksomhet, men målet er systemendringer. Vi ønsker at folk skal kunne ta gode klimavalg, men da trengs det tilrettelegging og endring. 

Vanskelig å vite hva man skal gjøre som enkeltperson

Haaland har lenge vært engstelig for fremtiden, og når hun så hvor mye oppmerksomhet organisasjoner som Stopp oljeletingen fikk, så ville hun selv bidra. 

- Det har en effekt på den offentlige samtalen, og da var valget enkelt for meg. Det er mange rundt meg som støtter meg og er stolt av meg, men det kan være veldig slitsomt. Folk blir sinte, og selv skulle jeg jo ønske at jeg slapp og at jeg kunne bruke fritiden min på noe annet. 

Hva sier du til dem som mener at dette er en uheldig sammenblanding av roller? 

- Det er mange som reagerer på at vi gjør slike aksjoner når vi er forskere, og det synes jeg er synd. Mange er imot sivil ulydighet, men da glemmer man kanskje hvor mange av rettighetene og sosiale endringene som har vært en direkte effekt av aktivisme. Jeg mener aktivisme er utrolig viktig, og forskere skal opplyse allmennheten. Vi har forsket på klima i mange tiår uten at det har skjedd så mye. Vi kan ikke si at huset brenner og så bare sitte å se på det, vi må faktisk reise oss og springe ut, og vise at det er en nødssituasjon, avslutter hun.