Forskningsetisk spørreundersøkelse - bakgrunn og kritikk av den

Professor Lars Johan Materstvedt retter kritikk mot vår spørreundersøkelse om integritet i forskning i Norge (RINO prosjektet). I hovedsak savner han svaralternativ der folk kan ta tydelig avstand fra noen praksisformer, slik som gaveforfatterskap, fabrikkering av data, eller salamisering av resultater. Vi takker Materstvedt for tydelige ord om hva han mener er akseptabelt eller ei i forskningen. Ikke overraskende er vi likevel uenige i kritikken.

Jeg vil benytte anledningen til å først forklare poenget med undersøkelsen, før jeg går nærmere inn på Materstvedts poeng. Norge fikk i fjor en revidert lov om forskningsetikk som pålegger UH-sektoren ansvar i forhold til integritet i forskning og forebygging mot overtramp. Samtidig er det nå mer enn 20 siden Norge fikk en både landsomfattende og tverrfakultær undersøkelse om forskningsetikk. Når det gjelder den aktuelle situasjon vedrørende forskningsetikk har vi få data. Noen mener at situasjonen i forhold til forskningsetikk er mye bedre enn før, mens andre mener det motsatte. Spørsmålet er hva våre forskere faktisk mener, og hvilke holdninger de har utviklet. Samarbeidspartnerne bak undersøkelsen mener vi trenger konkret kunnskap om dette for å utøve det institusjonelle ansvaret mest adekvat. Det endelige målet er å heve kvaliteten på norsk forskning. Derfor denne undersøkelsen, som vi håper mest mulig forskere vil besvare.

Materstvedt mener nå at vårt svaralternativ «dette er svært problematisk» ikke er sterk nok. Han ville forventet «totalt uakseptabelt» eller «forkastelig». Han spør om ikke det betyr at det at noen som vil være villig til å gjøre det til tross for at det er svært problematisk? Derfor mener han at vår undersøkelse er «merkverdig».

Den rent semantiske forskjellen mellom «svært problematisk» versus «forkastelig» skal jeg la ligge her. Derimot vil jeg påpeke at undersøkelsen orienterer seg også mot tilsvarende internasjonale studier der uttrykket faktisk blir brukt. Steneck fremhever for eksempel: «practices researchers themselves classify as problematic seem to occur at much higher rates than previously assumed» (Steneck 2006; min fremheving). Dessuten vil jeg påpeke at rent faktisk vil man fort finne at det er reell og begrunnet diskusjon om en del slike praksisformer. Gaveforfatterskap til egen instituttleder for eksempel blir ofte forsvart som bøtemiddel mot at forskningsledelse medfører reduksjon av egen forskning. Man finner denne holdningen til tross for Vancouver-reglene. Salamisering blir forsvart ut fra unge forskeres interesse i god meritering. Vi ønsker ikke å belære folk i en undersøkelse, men å fange inn et spektrum av holdninger til ulike praksisformer der «svært problematisk» er et mer forsiktig uttrykk for forkastelse. Legg merke til at vi inkluderer som svaralternativ: «helt uproblematisk», «litt problematisk», «ganske problematisk» og «svært problematisk». Legg også merke til at undersøkelsen har en kommentarboks på slutten der folk kan kommentere aspekter av undersøkelsen. Materstvedt kunne godt ha formidlet sine synspunkter der.

Steneck, N. H. (2006). Fostering integrity in research: Definitions, current knowledge, and future directions. Science and engineering ethics, 12(1), 53-74.