Risikabelt å ignorere dem som fornekter kunnskap

Når falske nyheter blir mer utbredd og festes lit til verden over, blir det viktig å forstå hvorfor noen fornekter fakta og objektive sannheter.

Universitetet legitimerer ikke meninger ved å invitere til debatt. Det viser snarere at man er bevisst at holdningene finnes. Noe annet ville være en farlig ignoranse.

I en kronikk i VG 28.03 likestilles det å skulle invitere en holocaustbenekter til debatt, med å legitimere antisemittisme. Utgangspunktet for kronikken er uttalelser jeg gav i et intervju til Universitetsavisa om hvem et universitet bør kunne eller ikke bør invitere til meningsytring og debatt. At enkelte forskere og synspunkter er kontroversielle er intet nytt, og i den sammenheng lot jeg meg sitere på følgende:

- Apropos holocaustfornekter: Det er interessant at noen er uenige i et slikt historisk faktum, og høre hvorfor man blir det. Da hadde det vært ganske så interessant å invitere en representant for dette synet og komme fram til en erkjennelse i fellesskap.

Jeg har fått kritikk fra historieprofessorer ved UiB for siste delen av sitatet. Kritikken er rimelig og berettiget da en kan stille spørsmål ved om fornektere av etablerte sannheter, slik som holocaustfornektere, overhode lar seg påvirke av fakta. Mitt poeng er imidlertid at det er avgjørende å forstå hvorfor enkelte avviser det vi med rimelighet oppfatter som etablert kunnskap, enten det er holocaust- eller klimafornektere eller vaksinemotstandere.

Med en skremmende fremvekst av kunnskapsfornektere og grobunn for falske nyheter, er det farlig å lukke øynene, tie og ignorere disse. Min frykt er at det vil bidra til flere ekkokammer og et mer polarisert samfunn der irrasjonelle og radikale krefter vokser i fred i det skjulte. Derfor vil jeg bringe kunnskapsfornektere frem i lyset.

Innlegget ble først publisert i VG