En A i et emne bør en student være stolt av. Det bør ikke holdes skjult fra faglærer eller medstudenter
I steinøvinger og steinprøver er det en selvfølge at studenter ikke skjuler sine ansikter, navn, eller ferdigheter. Får de A på skriftlig eksamen, bør faglærer få vite det, skriver geologiprofessor Allan Krill.
Jeg underviser Geologi innføring for 75 studenter. Vi kjenner hverandre nokså godt, etter mange forelesninger, feltdager, steinøvinger, steinprøver, og teoriprøver som alle er med på. Flere av oss nå vet hvem er de sterke og svake studenter i nettopp dette emnet. Dette er naturlig, fordi studenter har hjulpet andre, og fått hjelp, underveis. For å få adgang til eksamen må alle først vise meg at de er kjent med ca. 100 forskjellige mineraler, bergarter, og fossiler.
Noen vil få A på min skriftlig eksamen
Skriftlig eksamen 14.desember kommer til å telle 100% for karakteren. Nå har jeg skrevet eksamensoppgaver, som jeg må gi til minst en lærekollega, og så levere til ukjente administrasjonsansatte minst 10 dager før eksamen. Jeg forventer at eksamensresultatene gir en spredning i karakterer, alt fra E til A. Det er sjelden noen F, fordi eventuelle F-studenter i dette emnet ikke får gå opp til eksamen. Jeg synes at hvem som får A bør gjøres kjent for alle, etter at karakterene er ferdig levert. En A i et emne bør en student være stolt av, og ikke holde skjult fra faglærer eller medstudenter. Men det blir skjult. Som faglærer, kan ikke jeg få opplysning fra instituttsadministrasjon om hvem som gjorde det bra og hvem som gjorde det dårlig på mine eksamener. Studenter som får A kan holde sine resultater skjult fra meg og fra medstudenter.
Hvis en desperat E- eller D-student i dette emnet får en A på eksamen, fordi hen klarte å få adgang til oppgavene på forhånd, eller jukse på andre måter, vil det ikke oppstå noen mistanker. Det er også andre årsaker at faglærer og medstudenter bør få vite hvem som fikk A-karakterene. Kanskje eksamen er uegnet å gi studenter karakterer som de egentlig fortjener. Kanskje karakterene gjenspeiler hvordan studenter leser og tolker oppgavetekstene, eller hvordan de mestrer stress og tidspress etter en natt med dårlig søvn. Kanskje de som får A har jobbet mest med tidligere eksamensoppgaver i stedet for pensum. Kanskje de som får A er de få studenter som har tatt mer avanserte geologiemner, og som tar denne eksamen som frivillig gjentak. Kan ikke jeg få mer innsikt i noe av dette?
Muntlige eksamener er noe helt annet
Det er merkelig at navn og resultat holdes hemmelig fra faglæreren. Det er også merkelig at denne praksis gjelder bare for skriftlige eksamener. Kontrasten mellom skriftlig og muntlig eksamen er enorm. Ved muntlig eksamen får faglæreren vite sluttresultatet. Faglæreren kan også påvirke sluttresultatet, bevisst eller ubevisst. Muntlige eksamener er en slags samtale. Faglæreren stiller et muntlig spørsmål, og hører et svar, og så stiller neste spørsmålet. Hvis en faglærer er i godt humør, er det kanskje naturlig å følge opp et godt svar med et spørsmål som gir studenten anledning å vise enda mer kompetanse i nettopp dette tema. Eller hvis det første svaret var litt svak, kan faglæreren droppe dette tema og stille et spørsmål om et helt annet tema som studenten kanskje kan svare bedre på. Slik kan en C-student i emnet få en A som karakter. Hvis faglæreren blir i dårlig humør ut på ettermiddagen, kan det hende at hen stiller flere spørsmål etter hverandre om et mindre betydelig tema som studenten ikke kan svare på. Slik kan en C-student i emnet få en E som karakter. En ekstern sensor vil ikke vite om de avgjørende spørsmålene er vanskelige eller lette i forhold til hva som ble forelest og diskutert i undervisningen. På muntlige eksamener har studenten ikke noe sammenligningsgrunnlag eller klagerett.
Faglærere trenger innsyn i resultatene
Hvordan kan det ha seg at faglærere har så forskjellige rettigheter i muntlige og skriftlige eksamener? Og hvorfor kan ikke jeg få studentenes navn og karakterer etter de er registrert, noe som vil hjelpe meg å skrive en bedre skriftlig eksamen neste år? Er det også slike praksiser på andre institutter og andre universiteter i Norge? Skriv gjerne en liten kommentar eller e-post om dette.