Skal vi bedrive fremragende forskning, utdanning og innovasjon så er det en dårlig ide å ta fra oss råderetten over egne bygg, skriver fem studentledere.
Skal vi bedrive fremragende forskning, utdanning og innovasjon så er det en dårlig ide å ta fra oss råderetten over egne bygg, skriver studentlederne. Her er ett av byggene som kan bli berørt, Realfagbygget ved NTNU. NTNU
Studentlederne,Christen,Andreas,O.,Wroldsen,(Universitetet,iOslo)Åste Solheim Hagerup (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet), Andreas Trohjell (Universitetet i Bergen), Petter Rønning (UiT Norges arktiske universitet) og Tord Hauge (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet)
Andreas Trohjell, studentleder, Universitetet i Bergen.Benjamin Skaug
Petter Rønning, studentleder, UiT Norges arktiske universitet.Edvard W. Bjørnson
Tord Hauge, studentleder, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Håkon Sparre
Behovet for kunnskap har aldri vært større. Likevel velger politikere å legge universitetenes samfunnsoppdrag til side for en illusjon om å spare penger. I april kom en rapport bestilt av regjeringen som kort fortalt anbefaler at de selvforvaltende institusjonene (UiO, UiB, UiT, NTNU, NMBU og NIH) skal miste råderetten over sine eiendommer og at disse skal overdras til Statsbygg.
Hovedargumentet er at samfunnet kan spare penger, men i søket etter sparetiltak ser det ut til at universitetenes samfunnsoppdrag har blitt glemt. Tre nye rapporter feller nå en knusende dom over den første rapporten og kommer til helt motsatt konklusjon.
Regjeringens rapport glemmer konsekvensene en slik overdragelse vil ha for universitetenes evne til å oppfylle sektormålene. Oslo Economics har ettergått premissene for anbefalingen og sier at den «…oppfyller ikke krav til utredninger av statlige tiltak gitt i Utredningsinstruksen.» Dette burde være nok i seg selv til at regjeringen forkaster rapporten.
Statsrådene Nybø og Mæland har begge svart Stortinget at regjeringen ikke har konkludert. Dette er positivt, for når regjeringen ser hvilke konsekvenser innlemming i husleieordningen vil ha, så bør valget om å droppe saken være lett. Vi trenger en robust og variert sektor, der institusjoner selv kan gjøre endringer og tilpasse sine bygg. Da trenger vi eiendomsavdelinger som jobber tett på fagfolk, der ansatte og studenter er sterk medvirkende i prosesser for å utvikle morgendagens kunnskapssamfunn.
Universitets- og høyskolesektoren har et allsidig samfunnsoppdrag samtidig som de huser spisskompetanse. Universitetene med lokale bygg- og eiendomsavdelinger har mulighet til å jobbe tett på hele porteføljen som følger av samfunnsoppdraget – fra kompliserte forskningsarealer til gode studentarealer. Stikk i strid med regjeringens utredning, er vi bekymret for at det å flytte forvaltningen lenger unna brukerne er mindre rasjonelt over tid.
Dagens modell er derfor mye bedre når det kommer til fleksibel bruk og muligheten for dynamiske arealer. Slik kan vi tilpasse oss fortløpende i takt med brukernes behov for nye, bedre og innovative løsninger for forskning og undervisning. Da må regjeringen skrote planene om å innskrenke handlingsrommet og heller øke selvstyret for institusjonene. For er det en sektor som sitter på nøkkelen inn i en fremtid for et bærekraftig velferdssamfunn, et samfunn med stor omstillingsevne og et konkurransedyktig næringsliv så er det universitets- og høyskolesektoren.
Regjeringen må ta til seg den nye kunnskapen som har kommet og lytte til ansatte og studenter. Skal vi bedrive fremragende forskning, utdanning og innovasjon så er det en dårlig ide å ta fra oss råderetten over egne bygg.
