Skjult og kreativ midlertidighet ved NTNU

Torsdag skal styret få den årlige oppdateringen om midlertidige ansettelser ved NTNU. Som det fremgår av styrepapirene er NTNU tilfreds med at midlertidigheten har blitt redusert, fra 17,05 % i 2018 til 14,29 % i 2019 (undervisnings- og forskerstillinger). En vesentlig svakhet med statistikken er imidlertid at ansatte på timelønn og honorar ikke inngår i tallmaterialet. Dette betyr at de reelle tallene for midlertidighet ved NTNU er adskillig høyere enn rapportert.

Forskerforbundet mener at så lenge disse tallene ikke er kartlagt, kan man ikke med sikkerhet si at arbeidet med å redusere midlertidigheten har hatt en positiv utvikling. Vår bekymring er at det har oppstått en fordreining fra ordinære midlertidige ansettelser til bruk av timelønnskontrakter og oppdragsavtaler (honorar).

Forskerforbundet er av den oppfatning at NTNU bruker timelønn og honorar i langt større grad enn det som er nødvendig. Et godt eksempel er Vitenskapsmuseet, som i NTNUs statistikk står oppført med 8,9 årsverk midlertidig ansatte (7,14 % av 125 årsverk). Når vi legger til feltarbeiderne, som i 2019 utgjorde 18,5 årsverk hovedsakelig ansatt på timelønn, ser vi at midlertidighetstallene tredobles.

Når det gjelder NTNU totalt sett, er vi kjent med at det årlig inngås nærmere 20 000 kontrakter knyttet til timelønn og honorar. Blant disse finner vi også studentassistenter, sensorer og eksamensvakter som det er naturlig å avlønne på en slik måte. Det som virkelig er problematisk er at det også skjuler seg langvarige midlertidige arbeidsforhold i disse tallene. Forskerforbundet har den siste tiden sett en rekke eksempler på ansatte som har hatt kontrakt for 100 % stilling avlønnet som timelønn, ansatte som har hatt timelønnskontrakter i en årrekke, samt ansatte som har fått oppdragsavtale i forsøk på å unngå rettigheter knyttet til fast stilling. En slik omgåelse av regelverket må kunne, forsiktig uttrykt, karakteriseres som kreativ midlertidighet.

Det er viktig å være oppmerksom på at for ansatte på timelønn og honorar vil en ordinær midlertidig ansettelse innebære en vesentlig bedring av arbeidsvilkår. Dette ville for eksempel involvere bedre pensjons- og sykepengerettigheter. Det ville også innebære ordinær lønn under korona, hvor timelønte bare har fått lønn for avtalte vakter. Videre vil oppdragstakere ikke være dekket av yrkesskadeforsikring, og får heller ikke utbetalt feriepenger. Kort fortalt bærer man mye av risikoen alene dersom man er ansatt på timelønn eller honorar. Med tanke på at denne gruppa er svakest stilt når det gjelder rettigheter, er det svært bekymringsfullt at de også er utelatt fra arbeidsmiljøundersøkelsen ved NTNU.

Selv om NTNU er tilfreds med utviklingen av midlertidigheten for 2019, vil vi understreke at det er en lang vei å gå for å sikre gode og forutsigbare arbeidsforhold for alle midlertidig ansatte. Midlertidighetstallene er fortsatt høye, til tross for mange år med fokus på dette både ved NTNU og i sektoren for øvrig. Det må ikke bli en sovepute for NTNU at den offisielle midlertidhetsstatistikken har hatt en positiv utvikling. Som vi har belyst er det store mørketall knyttet til skjult midlertidighet, og da har vi ikke en gang tatt for oss problematikken knyttet til de «faste midlertidige ansatte» som vi får komme tilbake til ved en senere anledning.