Altfor enkelt om dobbel sensur

Et av de mest omdiskuterte forslagene fra utvalget som har utredet en ny universitets- og høyskolelov (NOU 2020:3) er forslaget om ekstern sensur på alle eksamener. I prinsippet er vi i NTL sympatisk innstilt til tanken bak, men vi mener utvalget ikke har tatt innover seg de endringene som har skjedd i sektoren siden forrige gang det var normen, og ikke tar høyde for de sannsynlige konsekvensene.

En ekstern sensur vil gi en ekstra sikkerhet for hver enkelt student når det gjelder sensuren på den enkelte eksamen. Selv om man også i dag har full anledning til å be om begrunnelse og/eller klage, ville sikkert enkelte feil og mangler som ikke blir fanget opp i dagens system blitt fanget opp ved full ekstern sensur.

Vi har derimot noen utfordringer dersom dette, snart 20 år etter det ble avskaffet, skal gjeninnføres:

1. Alle arbeidstidsundersøkelser viser at vitenskapelige i sektoren i snitt jobber langt utover normalarbeidsdagen. Ekstra tid brukt på sensur vil dermed måtte bety mindre tid brukt på andre aktiviteter. Dersom målet er økt læringseffekt er vi usikre på om mer tid brukt på ren summativ evaluering er bra når det sannsynligvis vil innebære mindre tid til emneutvikling og til utvikling av f.eks. formative evalueringsformer i løpet av semesteret. Tiden etter eksamen og før semesterstart er ofte den tiden som ansatte kan bruke til å videreutvikle emner og undervisningsopplegg. Konsekvensen av dette forslaget, om enn ikke intendert, kan dermed bli økt grad av «snu bunken».

2. Mange institusjoner har samordnet emner og studieprogram og har mange store emner med svært mange studenter (mange hundre). Det vil gjøre belastningen på enkelte sensorer svært stor, og gjør det ekstra krevende for en del fagmiljø å overhode finne noen som ønsker å stille opp.

3. Strukturreformen har gjort at en relativt sett mindre andel av ansatte i sektoren er eksterne. Mange som tidligere ble brukt som eksterne sensorer av mange fagmiljø er nå rett og slett blitt innfusjonert i samme institusjon. Dette er forsterket ved at man i en del tilfeller som f.eks. NTNU har lagt det faglige til grunn og samlet de mest relevante fagmiljøene fra ulike deler av landet i samme institusjon. Dette bidrar allerede til en krevende jakt på eksterne sensorer e for mange fagmiljø.

4. Vi har fått nye digitale eksamensformer. Enkle digitale flervalgsoppgaver er tatt i bruk mange steder, særlig på emner med mange studenter. I noen tilfeller kan det være gode faglige begrunnelser for denne eksamensformen, andre steder er det rett og slett et spørsmål om kapasitet på store emner. Det å øke belastningen ved sensur vil skape et økt press mot denne eksamensformen også der det ikke er faglig ønskelig å innføre den.

5. Sektoren har i de senere årene fått innført årlige «ABE»-kutt i budsjettene uten tilsvarende bortfall i oppgaver. Tvert imot har strukturreformen gitt en struktur med større og mer komplekse institusjoner som har et permanent større administrativt behov. Det gjør at institusjoner normalt heller ikke har mulighet til å møte nye arbeidsoppgaver med oppbemanninger. Det vil også påvirke andelen som ser seg tid til å frivillig ta på seg ekstern sensur negativt.

6. Allerede i dag opplever våre medlemmer at det er vanskelig å få tak i eksterne sensorer i mange fag. Kvalifiserte eksterne sensorer er ikke en ubegrenset ressurs, noe flere faggrupper allerede merker ved eksamensformer som krever ekstern sensor eller ved klagesensur. Det vil kreve store administrative ressurser å få på plass eksterne sensorer, nødvendige tilganger til systemer og oppfølging både underveis og etterpå. Dette er det ikke kapasitet til i systemet i dag

Vi opplever ikke at konsekvensene av disse forholdene blir tatt høyde for når kostnadene ved ekstern sensur vurderes i kapittel 38 av NOU-en. Dersom man faktisk skal klare å rekruttere nok sensorer, er det ikke usannsynlig at man må belønne det betydelig mer rent økonomisk. Utvalget tar heller ikke innover seg de økte praktiske problemene med slik rekruttering.

NTL vil ikke avvise forslaget om dobbel sensur, men mener et slikt forslag må komme sammen med økte ressurser til sektoren som kan fullfinansiere denne økte oppgavemengden, samt med forslag som kan sikre at det ikke brukes uforholdsmessig mye administrative og faglige ressurser på å finne eksterne sensorer.

Dersom dette ikke oppfylles mener vi forslaget må legges bort.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.