Biblioteket – universitetets bankende hjerte 

Biblioteksbygg har i hundrevis av år vært sentralt plassert på universiteter verden over. Campusprosjektet er en gylden mulighet for NTNU til å utvikle fremtidas bibliotek. Vi ønsker debatten velkommen! 

Campus uten (fag)bibliotek?

Som Margrethe C. Stang skrev i sin kronikk om campusutviklingsprosjektet har biblioteket vært "merkelig fraværende i campus-debatten hittil." Hun tar ikke feil. Ordet bibliotek er nevnt kun én eneste gang i oppgavebeskrivelsen for konkurransen om fremtidens campus ved NTNU. Juryens 46-siders rapport med vinnerforslag til ny campus ofrer ikke biblioteket en tanke, ei eller det like omfangsrike plandokumentet for involvering av brukere.

Riktignok har vinnerprosjektet «Veien videre» tegnet inn et offentlig bibliotek i «Parkbygget», lokalisert som NTNUs nordlige knutepunkt i parkområdet parallelt med Snorres gate. Det skisseres at biblioteket kan oppta mesteparten av plassen i bygget, og fungere som et bygg for byen – men med en del sambruksarealer også for studenter. «Bibliotek vil generere aktivitet over store deler av dagen, året rundt», står det i forslaget. Her nevnes aktiviteter som konserter og utstillinger, men ikke aktivitet i form av læringsareal, bokhandel eller forlagsvirksomhet. Parkbygget inngår for øvrig ikke i konkurransens stipulerte arealbehov.

Fagnærhet viktig

Det er fint med offentlige bibliotek, og alle avdelinger ved Universitetsbiblioteket er åpne for offentligheten. Likevel kan det være på sin plass å minne om at vi er et universitetsbibliotek, og våre primærbrukere er studenter, forskere og andre ansatte ved NTNU.

Både forskere og studenter ved de ulike avdelingene synes å sette stor pris på fagnære bibliotek - forstått både som fysisk nære lokaler og fagspesifikk kompetanse hos de bibliotekansatte. Som Margrethe C. Stang skriver: «Alle fagmiljøer ønsker vel å være nær biblioteket, universitetets bankende hjerte? Det nye biblioteksbygget bør derfor bygges midt på campus, med en lys og lekker kantine og uteservering i den varme årstiden.»

Som stolte bibliotekansatte kan vi ikke annet enn å juble over slike fagre ord! Når det er sagt kan det høres ut som om både vinnerarkitektene og Stang ser for seg ett stort bibliotekbygg for å betjene alle NTNUs fagmiljøer. Det er ikke nødvendigvis den beste løsningen, selv om dagens 15(!) fysiske bibliotekavdelinger i Trondheim kanskje heller ikke er det riktige antallet. Biblioteket er ikke bare et bygg med masse bøker pent oppstilt på rekke i hyller, men et helt økosystem av litteratur, materialer, læringsarealer og tjenester – tilpasset de ulike fagmiljøenes behov. 

Fra arkiv til maker space – brukerorientert utvikling 

Biblioteket anskaffer, administrerer og gjør tilgjengelig litteratur og informasjonsressurser i alle slags format – både nytt og gammelt; fra originalutkastet av "Ja vi elsker" til ISO standarder i fulltekst. Våre fysiske bibliotek skal vise frem dette mangfoldet og fungere som en speiling av NTNUs mangslungne virksomhet og faglige bredde. Som et av Nordens viktigste kulturhistoriske bibliotek er spesialsamlinger ved Gunnerusbiblioteket og Dorabiblioteket viktig forskningsmateriale, og etterspurt av forskere og studenter også utenfor Trondheim.

De seneste årene har avdelingene ved Universitetsbiblioteket ryddet bort flere hyllemeter med papirtidsskrifter og bøker for å gi plass til blant annet studieplasser, arrangement og utstillinger. Tidsskrifter og bøker er imidlertid fremdeles tilgjengelig både på campus og hjemme – i elektronisk form.

De større avdelingene, som Biblioteket Dragvoll, Realfagsbiblioteket og Bibliotek for medisin og helse, er utviklet til aktive arenaer for forskningsformidling og faglig debatt, med faste og vekslende utstillinger og foredragsserier. Godt besøkte arrangementer som Skrivenatt, hvor studenter får hjelp og veiledning til akademisk skriving og kildehenvisning, viser at biblioteket er en viktig læringsarena så vel som populær hangout på kveldstid. Vi har også ønsket Orakeltjenesten velkommen inn i bibliotekene med betjente skranker for IT-hjelp – til stor glede for studenter og ansatte.

Vi har de seneste årene kjørt jevnlige brukerundersøkelser for å kunne utvikle bibliotekene til attraktive studie- og læringsarenaer. Et godt eksempel på sistnevnte er U1 i Realfagsbygget. I dette samarbeidsprosjektet frigjorde biblioteket nærmere 1000m2, som i dag rommer varierte og attraktive lese- og studieplasser, så vel som maker space med symaskiner, snekkerutstyr og 3D-printere. En viktig del av prosjektarbeidet var å undersøke hvordan en slik læringsarena kunne åpne seg opp mot øvrige fellesarealer i bygget, slik som kafé, auditorier og atrier – inkludert gangforbindelser og andre sosiale soner.

Bibliotekets mange roller

I tillegg til å disponere store fysiske arealer (hvilke enheter ved NTNU kan skryte av å legge beslag på mer av universitetets bygningsmasse?) leverer biblioteket sentrale tjenester med tilknytning til alle universitetets aktiviteter.

Med vår ekspertise støtter vi studenter og ansatte i søke- og publiseringsprosesser, i problemstillinger rundt copyright, i referansehåndtering og mye mer. Bibliotekansatte kan være til uvurderlig hjelp for forskere som skal sette seg inn i og få oversikt over nye fagfelt, eksempelvis før søknadsprosesser. Kildekritikk og informasjonskompetanse er viktigere enn noen gang, og biblioteket kan hjelpe deg i jakten på pålitelig informasjon – raskt og sikkert.

Biblioteket leverer publiseringsstatistikk og –analyse til de faglige enhetene og forskningsadministrasjonen, og har på oppdrag fra prorektor for forskning en sentral rolle i NTNUs nye satsning på Open Access publisering - inkludert tilgjengeliggjøring og arkivering av forskningsdata.

Framtidas bibliotek

Poenget her er ikke (bare) å skryte av alt det gode arbeidet som gjøres ved Universitetsbiblioteket. Vi ønsker heller å peke på hvordan utviklingen av nytt universitetsområde er en fantastisk mulighet til å tenke bibliotek på nye måter, ved å kombinere tradisjon med innovasjon. Tradisjonelt har biblioteket fungert som universitetets hukommelse, med sine arkiv og samlinger – tilpasset datidens behov. Fremtidens bibliotektjenester bør tilpasses NTNUs satsning på innovative undervisningsformer og nyskapende forskning i et nært samarbeid med fagmiljøene. Dette krever moderne og framtidsrettede biblioteksbygg. 

Bibliotektjenester vil være en viktig del av universitetet også i fremtiden - så nå er det på tide å diskutere bibliotek i campusutviklingen! 

Anja Johansen, Bibliotek for medisin og helse 

Idun K. Østerdal, Bibliotek for medisin og helse 

Katrine Aronsen, Bibliotek for medisin og helse 

Almuth Gastinger, Teknologibiblioteket 

Anne L. Lorange, Biblioteket Dragvoll 

Inger Langø, Gunnerusbiblioteket 

Henrik Karlstrøm, Bibliotekseksjon for samlinger og digitale tjenester