Det er andre ting studentene trenger etter en eksamen enn automatisk begrunnelse på eksamenskarakteren, skriver Lise Vikan Sandvik og Henning Fjørtoft.
Debatten om automatisk begrunnelse er et sikkert vårtegn, skriver Lise Vikan Sandvik og Henning Fjørtoft. Etter eksamen bør heller studentene nyte vårsola og ta en utepils, foreslår de. Tore Oksholen
Lise,VikanSandvikførsteamanuensis og Henning Fjørtoft, postdoktor, Institutt for lærerutdanning
Førsteamanuensis Lise Vikan Sandvik ved Institutt for lærerutdanning.NTNU
Postdoktor Henning Fjørtoft ved Institutt for lærerutdanning.NTNU
Et like sikkert vårtegn som at sola skinner i eksamenstiden, er diskusjonen om studentene bør kunne kreve begrunnelse på sin eksamenskarakter. Kravet om tilbakemelding etter eksamen synes intuitivt rimelig. Men hvor sikker kunnskap har vi egentlig om tilbakemeldingenes effekt på læring? Når bør studentene få tilbakemeldinger på sine arbeider hvis de skal ha betydning for læring? Her er et bidrag til en mer nyansert debatt om tilbakemeldinger og vurdering i høyere utdanning.
For sent til at studentene kan justere seg
Tilbakemeldinger er først og fremst ferskvare: Når studenter strever som verst med en obligatorisk innlevering, har de behov for dialog med faglærere eller medstudenter. Disse tilbakemeldingene gjør at de kan se arbeidet sitt med faglige briller og videreutvikle sine kunnskaper og ferdigheter. Tilbakemeldinger på eksamensbesvarelser kommer derimot for sent til at studentene kan justere seg. En ordning med begrunnelse på eksamenskarakter er dessuten dyr å innføre i alle fag. One size fits all-løsninger, som automatisk tilbakemelding, vil derfor koste mye å gjennomføre uten at resultatene nødvendigvis står i forhold til innsatsen.
Årsaken er at eksamen er en summativ vurdering: Den gjennomføres på slutten av et læringsforløp (et emne, et halvår, et studium) og har som formål å rangere og sertifisere studenters helhetlige kompetanse. En summativ vurdering skal først og fremst måle læringsutbyttet slik at lærerne kan sette karakterer og tildele vitnemål, og slik at studentene kan avgjøre om de skal studere videre eller søke jobb. Siden summative vurderinger er helhetsorienterte, er de som regel mindre egnet til å diagnostisere og forbedre konkrete utfordringer for enkeltstudenter.
Vurdering som skjer underveis i læringsforløpet – formativ vurdering – har derimot som formål å støtte utviklingen av studenters kunnskaper og ferdigheter. Formativ vurdering identifiserer en students sterke og svake faglige sider, motiverer studentene til videre innsats og læring, og kan gi støtte til lærere i planleggingen av den videre undervisningen. Studentene kan på sin side få støtte til å justere faglige misforståelser, revidere tekster, og utvikle evnen til å vurdere egen forståelse. Rangering og karakterer er sjelden gode virkemidler i slike sammenhenger, og kan hemme både motivasjon og læring, spesielt for lavtpresterende studenter.
Behovet for tilbakemeldinger er reelt
I hverdagen trenger faglærere først og fremst kunnskap om de ulike delene av studentenes læring for å støtte dem videre. I summative sammenhenger har vi derimot behov for å kunne si noe om helheten. En slik kategorisering av formativ og summativ vurdering kan bidra til oppmerksomhet om når og hvorfor vi vurderer og gir tilbakemeldinger i høyere utdanning.
Mange av våre studenter ved NTNU er godt kjent med god formativ vurderingspraksis fra sine mange år som elever. I de siste årene har de aller fleste skolene i Norge vært gjennom en felles satsing som har hatt til hensikt å utvikle mer læringsfremmende vurdering underveis. Der man før vektla karakterer og tilbakemeldinger på ferdige produkter, rettes nå oppmerksomheten i større grad mot forventningene til eleven, tilpasning av undervisningen underveis, og kontinuerlig dialog om elevenes engasjement i den faglige aktiviteten. Høyere utdanning har ikke hatt samme nasjonale fokus på vurdering, men satsninger som NTNU Toppundervisning viser at det er i ferd med å skje en endring: Rapporten Gode vurderingsformer ved NTNU – veien videre fra 2016 understreker nettopp at vurdering bør anvendes i større grad underveis i studentenes læringsprosess.
NTNUs studenter har et reelt behov for tilbakemeldinger, og vi som underviser skal ta det på største alvor. Etterhvert har vi også fått forskning som viser at formativ vurdering kan påvirke studenters læring på betydelig vis. Sadler (1989) har identifisert tre betingelser for at studenter skal ha nytte av tilbakemeldinger: De må vite 1) hva som kjennetegner god praksis og forstå forventningene, 2) hvor de står i forhold til forventningene og 3) hva de skal gjøre for å minske avstanden mellom nåværende kompetanse og faglærernes forventninger. Sadler legger også et nøkkelpremiss til grunn for at studenten skal være i stand til å arbeide på denne måten, og det er at man lærer seg å vurdere seg selv.
Tidspunktet for tilbakemeldingene spiller også inn: Ifølge Shute (2008) må studentene 1) ha behov for tilbakemeldingen, 2) få den på et tidspunkt der de faktisk kan anvende den, og 3) være i stand til å ta i bruk tilbakemeldingene dersom de skal ha betydning for læring. Automatiske begrunnelser på eksamensoppgaver vil neppe tilfredsstille disse kravene til god tilbakemelding. For at studenten skal være i stand til å arbeide på denne måten, må de isteden lære å vurdere seg selv.
- Nyt heller vårsola med en utepils
Ledelse og samarbeid trengs dersom vi skal bygge bro mellom læringen underveis og større avsluttende vurderingssituasjoner. Diskusjonen de siste ukene vitner om faglærere som bruker en rekke praksiser og teknologier som støtter studentenes læringsprosesser underveis i studieløpet: digitale vurderingsformer, mappevurdering, gode systemer for respons til studentene og så videre. NTNU bør derfor fremdyrke en kultur på alle nivå for systematisk samarbeid om og utvikling av emne- og vurderingsdesign. Arbeidet bør starte med systematisk studieplangjennomgang som undersøker emneutbyttebeskrivelsene for å sikre at de både er forståelige og dekkende. Med relativt små grep kan arbeidskrav og andre aktiviteter fungere læringstøttende underveis i hvert emne og program. Å styrke samsvaret mellom læringsmål og vurderingsformer i studieprogrammet kan på lignende vis bidra til økt kvalitet i eksamen og vurderingen underveis. I dette arbeidet bør også studentene delta slik at deres ønsker og behov blir hørt.
Basert på det vi vet om summativ vurdering og tilbakemelding tenker vi at det er med dette som også med våren som kommer og går – den er best som ferskvare. Det er når vi myser opp mot himmelen og kjenner gleden over de varme solstrålene på vei hjem fra eksamen i Nidarøhallen at våren må nytes. Og det er mens du arbeider med en oppgave, du virkelig har behov for tilbakemeldinger. Det er da de er læringsfremmende, underveis i læringsprosessen. Så hva trenger du når vårsola steiker og eksamen er over? Det er da vi anbefaler å nyte vårsola med et par solbriller og en utepils.
Sadler, D.R. (1989). Formative assessment and the design of instructional systems. Instructional Science, 18, 119–144.
Shute, V.J. (2008). Focus on formative feedback. Review of Educational Research, 78(1), 153-189.
