Det politiserte NTNU

Er det noe jeg er takknemlig for, så er det å være oppvokst i Norge. Et land hvor politiske ytringer og mangfold stort sett blir satt pris på. Som student ønsker jeg imidlertid ikke å oppleve at politikk trekkes inn i klasserommet og forelesningssalen.

All seriøs forskning fordrer at man bryner meninger mot hverandre og at forskere ser hverandre i kortene. Et miljø som domineres av én enkelt tankegang, er simpelthen ikke vitenskapelig. Man kan selvsagt si at alle vitenskapelige miljøer lever i egne, mer eller mindre tidsavhengige paradigmer, men det unndrar ikke disse miljøenes plikt til å kontinuerlig utfordre egne og andres synspunkter, og bryne argumenter og forskningsresultater mot hverandre.

Majoriteten av fagene jeg har tatt på Dragvoll har blitt politisert, og blir ensidig presentert av foreleserne. Når studenter stiller spørsmål ved det foreleser sier, eller prøver å starte en diskusjon under forelesning, blir man fort avbrutt og diskusjonen får ofte en stopp. Kritiske holdninger og spørsmål settes ikke særlig pris på. Følgen av dette er at flere av mine medstudenter velger å skrive slik de vet professorene ønsker, framfor å skrive selvstendig. Slikt blir det ikke gode akademikere av.

Problemstillingen er imidlertid ikke særnorsk. En fersk rapport av Noah Carl for Adam Smith Instituttet (ASI) i London viser at så lite som 12% av britiske akademikerne er konservative. Noen av forklaringene på hvorfor akademikere som oftest er venstre-orienterte, ifølge ASI, er sosial homogenitet, konformitet og gruppepress på campus og arbeidsplassen, og diskriminering ovenfor dem som ikke deler samme tankesett som majoriteten. Ideologisk homogenitet innen høyere utdannelse kan lede til partiskhet vedrørende stipend som utdeles fra universitetet til sine studenter, restriksjoner av fri tale på campusene, og mindre finansiering og svekket status for de instituttene og studieprogrammene ledet av liberalkonservative eller høyre-orienterte personer.

Universitetene er, heldigvis, opptatt av at det ikke skal forekomme diskriminering på bakgrunn av kjønn, sosial status, og etnisk bakgrunn. Nå bør de også bli opptatt av at det ikke skal forekomme diskriminering på grunn av politisk bakgrunn. Vi studenter har krav på fakta, åpen meningsbrytning og frihet og selvstendighet som akademikere. Det får vi ikke på Dragvoll per i dag.

Dersom man ønsker å heve NTNUs akademiske nivå, så tror jeg det vil være klokt å adressere denne problemstillingen. Universitetet følger rett og slett ikke opp sitt samfunnsoppdrag slik det er i dag, etter min mening. Det hadde vært interessant å høre hvilke refleksjoner kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og NTNU-rektor Gunnar Bovim gjør seg om disse forholdene.

Dette innlegget ble først publisert i Adresseavisen.