Et nei til automatisk begrunnelse for alle

Studenttinget ved NTNU ønsker at NTNU, som en prøveordning, skal gi automatisk begrunnelse på eksamenskarakter. Dersom målet er at studentene skal lære mer i fagene, mener jeg at man bør avvise dette forslaget.

Som Marte Øien er inne på i sitt innlegg, finnes det to typer vurdering, formativ og summativ. Formativ vurdering har som mål å hjelpe en person videre i læringsprosessen. En summativ vurdering er en sluttvurdering, som oppsummerer en persons kunnskap og ferdigheter på et gitt tidspunkt.

Sløser med ressurser

Eksamen er en summativ vurdering. En student som avlegger en eksamen er (forhåpentligvis for studenten) ferdig med faget. Da har studenten lite utbytte av å vite hva vedkommende kunne gjort bedre på eksamen. En kan selvfølgelig si at det å ha en skriftlig eksamen har en del fellestrekk, og at en student kan lære noe allment om skriftlig eksamen av en slik tilbakemelding. Kanskje vil studenten også ha noen lignende fag, og kan få noen generelle tips om den typen fag, men mye av den informasjonen studenten får om sin eksamen, vi ikke ha noen overføring til senere emner. Da sløser man med ressurser om man gir tilbakemelding på eksamen.

Marte Øien viser til erfaringer fra ILS ved Universitet i Oslo og hevder at det er ressursbesparende å gi begrunnelse til alle. Jeg kjenner ikke nok til forsøket til å vite hvordan de mener det er ressursbesparende, men før man starter et forsøk her, bør forsøket i Oslo evalueres grundig. Det er mulig man mener at det fører til færre klager, men da bør man se om det også skjer over litt tid.

Å begrunne tar tid

Etter om lag 20 års erfaring i høyere utdanning og etter tallrike samtaler med kolleger ved diverse institusjoner, kan jeg i hvert fall konstatere én ting, og det er at å gi en begrunnelse tar tid. Personlig bruker jeg om lag 30 minutter på å skrive en begrunnelse. Og la meg oppklare en ting med én gang: Jeg bruker ikke disse 30 minuttene på å finne ut hvorfor jeg setter den karakteren jeg gjør. Vi har sensurveiledninger i alle fag. Jeg har selvsagt notater om alle de besvarelsene jeg setter karakter på. Jeg diskuterer også alltid sensuren med kolleger. Vi ser sammen på besvarelser for å finne en rimelig standard, og vi diskuterer tvilstilfeller. Det jeg bruker mine 30 minutter på, er å forklare min bedømming på en måte som en student har nytte av.

Hvis vi faktisk har som utgangspunkt at det å skrive en begrunnelse tar tid, så må vi måle denne ressursbruken opp mot annen ressursbruk i faget. Jeg har bare en viss tid å bruke på et fag. Dersom jeg må bruke tid på å skrive begrunnelser på eksamen, så sier det seg selv at jeg må kutte noe av tidsbruken underveis i studiet. En av de tingene jeg kan kutte inn på, er respons på studenttekster i faget, altså den formative vurderingen. Denne vurderingen kan studentene ha direkte nytte av på eksamen. Så realiteten blir altså at jeg må kutte ut noe som kan hjelpe studentene før eksamen slik at de etter eksamen kan få noe som kanskje kan være en vag hjelp senere.

Hvor interessert er studentene?

Et annet moment er at dersom jeg blir bedt om å skrive begrunnelser til alle studentene på eksamen, så får jeg det travelt i eksamensperioden. Jeg blir nødt til å gjøre en eller annen form for «masseproduksjon» av begrunnelser for å kunne nå alle i tide. Det sier seg selv at det vil gå ut over kvaliteten på begrunnelsene. I dag kan jeg til en viss grad hjelpe dem som trenger hjelp, fordi ikke alle skal ha begrunnelse.

Dersom studentene ønsker å lære av eksamen, så finnes det noen muligheter. I hvert fall i de fagene jeg underviser i, legges det ut sensurveiledninger i It’s Learning rett etter at eksamen er over. Her har studentene store muligheter til å sjekke sin egen besvarelse opp mot sensurveiledningen. Likevel er det mange som ikke benytter seg av denne muligheten, noe man lett kan se når man henter fram statusrapporter i It’s Learning. Disse statusrapportene viser typisk at mange ikke åpner disse dokumentene. Når du ikke en gang har åpnet denne veiledningen, hvor interessert er du da i en begrunnelse som du ikke har bedt spesifikt om? For at læring skal skje, er det dessuten sentralt at studentene ikke bare leser en sensurveiledning/begrunnelse, men også reflekterer aktivt over den. En mulighet er å si at alle studenter som leverer en vurdering av sin egen besvarelse opp mot sensurveilendingen får en begrunnelse. Da får studentene dessuten flere muligheter for å lære, både av egen refleksjon og av sensors begrunnelse.

Det som etter min mening er helt klart, er at å gi automatisk begrunnelse på eksamenskarakter til alle er feil bruk av ressurser. Man må gjerne styrke studentenes evne til å skrive faglig, men den styrkingen må skje som formativ vurdering i løpet av semesteret, og ikke etter at faget er ferdig. Jeg sier derfor nei til automatisk begrunnelse på eksamen!