Får masterstudenter i psykologi relevant jobb?
Har masterstudenter i psykologi har vansker med å få jobb og opplever kompetansen som lite etterspurt, slik UAs gjesteskribent hevder? - Våre undersøkelser viser at påstandene ikke holder, skriver tre undervisningsledere ved Institutt for psykologi.
- Studentene rapporterte å være meget godt tilfreds med sin utdanning og hele 80 prosent av de spurte ville anbefale studiene til andre, skriver de tre undervisningslederne.
Sølvi W. Normannsen
Gjesteskribent Jørgen Flor skrev 15. april, 2016 et innlegg i Universitetsavisa hvor han ytrer at det er ’... påfallende mange av mine medstudenter på masterprogrammene i psykologi som har vansker med å få relevant jobb. Det er enda lengre mellom de som opplever sin kompetanse etterspurt’. Ytringen kan gi inntrykk av at Flor har et statistisk grunnlag for sine påstander – selv om ’påfallende mange’ selvfølgelig er en altfor upresis beskrivelse, og i teksten er det heller ikke lett å få øye på hvilket grunnlag han har for sine påstander. Våre undersøkelser viser imidlertid at hans påstander ikke er beskrivende for situasjonen for masterstudenter i psykologi.
Psykologisk Institutt, NTNU, har for tiden to masterprogram i psykologi; Masterprogram for arbeids- og organisasjonspsykologi og Masterprogram for læring-hjerne, atferd og omgivelser. Vi gjennomførte nylig en større evaluering av de to masterprogrammene hvor vi spurte studenter tatt opp på programmene fra og med 2012 og frem til i dag, om deres vurderinger av masterprogrammene og deres arbeidssituasjon i dag. I tillegg gjennomførte vi intervjuer med potensielle arbeidsgivere for studenter med master i psykologi om masterprogrammenes relevans og vi gjennomførte en omfattende dokumentanalyse av jobbutlysningstekster. Studentene rapporterte å være meget godt tilfreds med sin utdanning og hele 80 prosent av de spurte ville anbefale studiene til andre. Også blant arbeidsgiverne var tilbakemeldingene at masterprogrammenes faglige innretning ga kompetanse og ferdigheter som de etterspurte i sine ansettelsesprosesser.
At studenter og potensielle arbeidsgivere er fornøyd med masterprogrammenes faglige innretning er hyggelig og inspirerende – men vel så viktig, og ikke minst relevant for Flor, er uteksaminerte studenters rapportering av sin egen jobbsituasjon. Blant studenter som var tatt opp på masterprogrammene høst 2012 og som avsluttet masterstudiet våren 2014, var tallene klare: av de som svarte på spørreskjemaet hadde 100 prosent av studentene fra masterprogrammet læring helt eller delvis relevant jobb, og for masterprogrammet i arbeids - og organisasjonspsykologi rapporterte 90 prosent av studentene det samme. Dette er tall vi er ganske fornøyde med. Psykologiforbudet gjennomfører jevnlig en masterundersøkelse av masterprogrammene i psykologi i Norge. Et av spørsmålene i denne undersøkelsen omhandler den første jobben som fagperson i psykologi. Her viser resultatene at
27 prosent hadde skrevet kontrakt med sin arbeidsgiver før fullført grad. Dette er en økning fra 21 prosent fra Masterundersøkelsen i 2011. Samtidig er antallet som ikke har fått relevant jobb nesten halvert, fra 7 til 3,8 prosent. Dette er en positiv utvikling som tyder på at flere kommer raskere inn i stillinger de anser som relevante for psykologiutdannelsen. Selv om vi anlegger en romslig tolkning av den upresise angivelsen ’påfallende mange’, er ikke beskrivelsen dekkende. Den er tvert imot misvisende. Masterprogrammet ved Psykologi på NTNU har meget tilfredse studenter som vil anbefale sin utdanning til andre og gir en utdanning som har stor arbeidslivsrelevans.
Marit Christensen (programrådsleder for master i psykologi), Anne Iversen (Koordinator for master i arbeids- og organisasjonspsykologi), Hermundur Sigmundsson (Koordinator for master i læring – hjerne, atferd og omgivelser) og Eyvind Helland (ansvarlig for masterundersøkelsen i psykologi ved Psykologisk institutt, NTNU)