God digital undervisning gir mange muligheter

Covid-19 har betydd dårligere undervisningskvalitet for mange. Hverken studentene eller underviserne var forberedt på å ta alt digitalt, og andre faktorer som økt ensomhet, usikkerhet, økonomi og dårlig læringsmiljø på hybelen hjalp neppe.

Likevel er det mye som tyder på at digital undervisning er her for å bli. Det er viktig at vi ikke tenker på digital undervisning som ensbetydende med situasjonen vi er i nå. Formålet med denne kronikken er å vise til de mange mulighetene som finnes ved god digital undervisning. Og hvis den uansett har kommet for å bli, hvorfor ikke gjøre det beste ut av det?

Nye løsninger

Det å flytte en klassisk forelesning over på zoom funker ikke spesielt bra. Det må skapes nye og innovative løsninger som forbedrer og supplerer det eksisterende undervisningstilbudet. Koronasituasjonen har gitt mye kompetanse og erfaring med digitale verktøy, som bør brukes som et springbrett. Det er uansett mye som peker på at tradisjonelle forelesninger hvor en professor har en monolog til et inaktivt publikum ikke alltid er særlig effektivt.

Studenter lærer forskjellig, og de burde kunne velge mellom et spekter av læringsressurser for å finne det som best passer dem. Hva om vi i tillegg til å ha forelesninger, gode lærebøker og kollokvier har konsise og velproduserte temavideoer? Institutt for matematikk har gjort dette lenge før koronakrisen.

Jeg forstår at det er mye arbeid i å lage slike videoer, men det har veldig stor læringsverdi, og en trenger ikke nødvendigvis å produsere videoene selv en gang. Det finnes utrolig mange gode læringsressurser på nett en kan henvise til i et emne. Khan Academy loset meg gjennom matte 1 til 4 i god behold, og så sent som forrige semester benyttet jeg forelesningsvideoer fra MIT. Internett har florert av memes om hvor takknemlige studenter er for spesielt indiske professorer på YouTube.

Filme fysiske forelesninger

Det å filme de forelesningene som faktisk er fysiske har også stor verdi. Når en ser playback av forelesningsvideoer, kan en selv kontrollere tempo. Man kan spole tilbake hvis man plutselig sonet ut, man kan pause for å fordøye en vanskelig utledning og man kan sette hastigheten på 1,5 når det går litt tregt. Jeg har selv ADD, og det å kunne gå tilbake når jeg har blitt distrahert er gull verdt. Nå som unge mennesker lider av kortere og kortere oppmerksomhetsspenn gjelder nok akkurat det veldig mange andre også.

I eksamenstiden kan en repetere ved å se forelesninger på nytt. Det kan lette på problematikk rundt areal, timeplanlegging og kollisjonsfrihet. Under situasjonen vi er i nå er også det å streame/legge ut forelesninger et godt smittevernstiltak. Det senker terskelen for at studenter blir hjemme hvis de føler seg syke.

Mulig å tilrettelegge

Fra et tilretteleggingsperspektiv er det også store muligheter innen digital undervisning. Hørselshemmede kan få tekstede forelesningsvideoer, svaksynte kan zoome inn på tekst og bruke tiden de trenger på å ta inn over seg et synsfelt. De med angst kan få en tryggere undervisningssituasjon hvor de opplever at de har kontroll, og det samme gjelder for studenter på autismespekteret som sliter med overstimulering.

Det skal også sies at studenter med tilretteleggingsbehov er noen av de som har blitt mest negativt påvirket av koronakrisen. Disse fordelene de kan få med digitale læringsressurser er fullstendig avhengig av at disse ressursene faktisk tilrettelegges for dem. Likestillings- og diskrimineringsloven sier at alle nettløsninger rettet mot studenter skal være universelt utformet fra 2021, her henger NTNU bak.

Sosialt viktig med fysisk oppmøte

Innføring av digital undervisning som et av verktøyene vi bruker kan ikke bety at vi effektiviserer bort undervisningsaktiviteter med fysisk oppmøte. Det er en viktig sosial møteplass, og bortfallet av en arena for å møte sine medstudenter er trolig det største savnet pandemien har skapt. Det er fortsatt mange studenter som sitter ensomme på hyblene sine, og mange førsteklassinger som kun kjenner en brøkdel av klassen sin. Sånn kan det ikke være, og det er essensielt at studenter får muligheten til å møte sine medstudenter til gruppearbeid og forelesere til veiledning og undervisning.

Noen forelesere har vært tilbakeholdende med å legge ut opptak av forelesningene sine fordi de ser på læringsressursene de produserer som sine egne, ut fra opphavsretten. Det er flere grunner enn utdanningskvalitet til at det vil være attraktivt for NTNU og deg som underviser å legge ut forelesninger, gjerne også til offentligheten. Først og fremst så er en del av samfunnsansvaret til et universitet å spre kunnskap til verden. Hvis forelesninger fra NTNU kan sees av studenter ved andre universiteter eller andre kunnskapshungrige mennesker, så er det i seg selv en god ting. Det er også bra for NTNUs omdømme. Det kan bety flere søkere, større forskningsstøtte, og hvem vet; kanskje du som leser dette blir den neste stjerneprofessoren innen vitenskapsformidling.

Bør tenke nytt

Så for å runde av. Det er mange utfordringer med digital undervisning, og det er ikke tvil om at undervisningskvaliteten har gått ned siden mars. Likevel bør vi bruke erfaringen fra situasjonen til å tenke nytt og supplere utdanningen med gode, universelt utformede læringsressurser.

Den undervisningen som er fysisk burde filmes og legges ut. Vi må fortsette å bygge kompetansen og støttestrukturen rundt digitale læringsressurser, noen sliter tross alt fortsatt med å dele skjerm i Zoom. Når alt dette er over så går vi nok ikke tilbake til normalen, og det trenger ikke være noe mål i seg selv heller. Jeg håper at den studiehverdagen vi da går inn i, er en som er bedre enn tidligere.

Dermed burde fakultetene, instituttene og selve NTNU allerede de neste månedene iverksette et grundig arbeid med å finne ut hvordan studiehverdagen, utdanningen og campus skal se ut når pandemien er historie. Som student kan du være med på å påvirke dette ved å stemme på eller stille til valg som studenttingsrepresentant, institutt- eller fakultetstillitsvalgt denne måneden! Se studentvalget.no.