Hjemmekontor og digitale møter etter koronaen? Neppe.

Hjemmekontor og digitale møter er kommet for å bli, sier ekspertene. NHOs sjeføkonom Øystein Dørum sier til P4 at halvparten av alle jobber kan gjøres hjemmefra og digitale møter vil bli vanlige.

Jobbreiser til møter vil bli kraftig redusert. Reisebudsjettene kan reduseres og vi får bedre grønnfarget samvittighet. IKEA og andre møbelkjeder reklamerer for møbler til hjemmekontor.

Digitaliseringseksperter tilbyr løsninger for registrering av arbeidstid og arbeidsoppgaver i hjemmekontorene. Arbeidsgivere tilrettelegger for en digital arbeidshverdag som skal videreføres etter at koronasmitten er under kontroll.

Skadelig fysisk arbeidshverdag?

Vi skal ikke tilbake til den fysiske arbeidshverdagen. Den er visstnok skadelig. Begrunnelsen er at bedrifter er pålagt å tjene penger for eierne sine. Hvis de kan kutte i kostnader og samtidig opprettholde produksjonen, så skal de gjøre det, sier økonomen Dørum.

Og resonnementet ser ut til å ha gått hjem hos mange. En uhøytidelig test blant mine egne omgangsvenner, stort sett oppegående og reflekterte personer, avdekket en forbausende stor enighet. Jo – digitale møter og hjemmekontor vil bli normen i fremtiden. Det interessante er at vi ikke vet om det blir sånn enda. Det er et empirisk spørsmål, som vi sier. Fremtiden vil gi svaret.

 Kan samstemmigheten være et resultat av menneskets svakhet for å mene noe som mange nok andre mener, en slags Ibsensk «flertallet har alltid rett»? For verken Dørum eller jeg vet hva som vil skje. Spørsmålet er om det er økonomiens grunnlover eller menneskets natur som vinner. Jeg heier på naturen.

Digitale møter er noe dritt

La oss begynne med de nære ting. Jeg har, i likhet med mange andre, hatt utallige digitale møter, holdt digitale forelesninger og sluppet å sette meg på et fly for å rekke et møte i København eller Seattle. Men opplevelsen min der og da er at det er noe jeg savner.

Egentlig synes jeg at digitale møter er noe dritt. Småkrangel med teknikken, umulig med en god gammel diskusjon, man sitter alltid igjen med følelsen av ikke å få sagt det man ville si fordi en annen tok ordet og blokkerte linja og da hen var ferdig var mitt innspill uaktuelt. Og lettelsen over å slippe en middag med dansk tradisjonsmat og drikke på Sorgenfri i København etter møtet og kveldsflyet hjem merker jeg er av kortvarig art. Lengselen øker for hvert digimøte.

Både nytte og glede

Det å leve er noe mer enn å bidra til bedriftens inntjening. Det å leve er en helhetlig opplevelse av kombinasjonen av nytte og glede. Man må antagelig være økonom for kunne glede seg over fortjeneste alene.

Den totale nytten av en jobbreise er kombinasjonen av det nyttige møtet og en stekt flyndre med en lille. Og sånn kommer det til å bli etter koronaen hvis menneskenaturen vinner. Men hvis den ikke vinner? Hvis de økonomiske lover vinner, hva vil skje? Vi vil degenerere som art.

Ikke skapt for å være alene

All menneskelig utvikling er foregått i sosiale settinger. Vi er ikke skapt for å være alene. De egenskaper vi har som er selektert ut gjennom det naturlige utvalg av gener i evolusjonen er foregått i samspill med familien, gruppe, kolonien og det sosiale samfunnet. Effektiviteten i alle livsområder, inkludert jobben, drives av at menneskene rundt deg støtter, kommenterer, kritiserer og interesserer seg for det du gjør. På samme måte som gener er blitt selektert gjennom evolusjonshistorien, blir atferd selektert ut ved sine konsekvenser, det vi kaller læring. Og de aller fleste konsekvensene av vår atferd er sosiale.

Trangen til å vende tilbake til den fysiske arbeidsplassen, til de fysiske møtene, lunsjmøtene, de sporadiske samtalen i korridorene med kollegaer, flyreisene, hotellbaren etter møtene og flyndrefisken blir så stor at den knusktørre økonomiske fornuft om eiernes trang til inntjening vil falle død og maktesløst til jorden. Og Teamsmøtene vil bli fortrengt som nødløsning mot slutten av budsjettåret.

Ytringen er først publisert i Nordnorsk debatt.