Hvordan kan et ønske om å lære være bortkastede ressurser?

Debatten om automatisk skriftlig begrunnelse ble jeg presentert for i 2014, og siden da er det noe ved det som alltid har stusset meg – hvordan kan det være så vanskelig å skulle skrive en skriftlig begrunnelse når sensor uansett må ta notater på hvorfor en person får den karakteren hen får?

Som Torvatn sier i sin ytring « Et nei til automatisk begrunnelse», så bruker hun 30 minutter på å skrive en begrunnelse. Det skjønner jeg ikke. Når hun i tillegg skriver: «Jeg har selvsagt notater om alle de besvarelsene jeg setter karakter på. Jeg diskuterer også alltid sensuren med kolleger. Vi ser sammen på besvarelser for å finne en rimelig standard, og vi diskuterer tvilstilfeller.» Da må jeg innrømme at jeg forstår mindre.

Etter å ha brukt så lang tid på å skulle sette en karakter, hvorfor er det da så vanskelig å skrive en skriftlig begrunnelse når begrunnelsen allerede mer eller mindre er skrevet i form av notater? Torvatn sier selv at tiden går til å «forklare min bedømming på en måte som en student har nytte av». Det utsagnet får det til å virke som om notatene er skrevet i en hemmelig diskurs forbeholdt sensorer, og det er dette jeg ikke forstår. At det tar tid å begrunne fordi man må omformulere seg på en slik måte at en student skal få utbytte, er et dårlig argument etter min mening. Dette er fagpersoner som skal innlemme studenter i samme diskurs, så hvordan kan det være så vanskelig å være konstruktiv i vendingen? Hva er ikke en begrunnelse om ikke: Dette manglet, språket var ikke godt nok, det var ikke benyttet korrekt metode? Spesielt gjelder dette for de tilfeller hvor sensurveiledningen er mer utfyllende enn det man får på humanistiske fag.

Så hva er det jeg ikke forstår? Jeg hører jo hva Torvatn sier – denne omformuleringen tar tid, men kan det da bety at det er på tide at sensorer blir litt trent i det å skrive skriftlige tilbakemeldinger? Kan man ikke si at slik sensorer tar notater til begrunnelse av karakter i dag ikke er produktivt, da det ikke gjør deres jobb lettere? Hvis man hadde hatt fokus på at man skal skrive en skriftlig begrunnelse til studenten, ville ikke det vært noe som hadde gjort jobben lettere?

Studentene etterspør en endring, kanskje det er på tide? For min egen del har jeg kun én formativ vurdering i de fleste fag, og har alltid tenkt på eksamen som ikke en ren summativ vurdering, men også et læremiddel. Og hva er målet med universitet og høgskoler om ikke at studentene skal lære?

For man er ikke ”ferdig med faget” ved endt eksamen. Faget er en del av utdannelsen, en utdannelse som man skal bruke i arbeidslivet, så man er teknisk sett aldri ferdig med faget. Jeg skjønner at man er ferdig med å hanke inn en karakter, men man er ikke ferdig med å lære, og det er nettopp det som er poenget. Livet er å lære. Jeg vil si at jeg har et godt utbytte av å vite hva jeg kunne gjort annerledes på eksamen fordi, ikke bare er det snakk om hvilke mangler jeg har med tanke på tilegnet kunnskap, men nå er det jo også slik Torvatn sier at man trenger øvelse på det å ta eksamen også.

Slik jeg ser det er ønsket om automatisk begrunnelse et tegn på at studenter ønsker å lære, så hvordan kan det være bortkastede ressurser?