Ingen er forskåna fra korona

Universitetsavisa ba åtte ansatte og studenter ved NTNU svare på følgende spørsmål: Hva kan NTNU lære av koronaperioden? Her er Heidi Vifladts bidrag.

1) Om hjemmekontor

I mai spurte vi instituttets 120 ansatte om hvordan de hadde det på hjemmekontor. Svarene viste mangfoldet blant oss; noen trivdes med å sitte i fred og ro hjemme, andre opplevde et sterkt savn av kollegaer rundt seg i det daglige. Og så var det alle som måtte håndtere hverdagen med partner og barn rundt seg 24/7.

Totalinntrykk: De ansatte ønsker for framtiden større grad av fleksibilitet i forhold til hjemmekontor, men med tydelig behov for en campus som er både ansatt- og studentaktiv.

2) Om faren ved å være liten

Fagmiljøer som i forkant hadde en regelmessig struktur på sine møter overførte dette til både ukentlige og daglige digitale møter. De digitale møtene ble blant annet benyttet til opplæring og kollegaveiledning av bruk av digitale pedagogiske metoder.

Totalinntrykk: De store faglige miljøene hadde en fordel i forhold til de som i hverdagen arbeider mer alene. Ansatte i de mindre miljøene hadde ikke den samme kollegiale støtten.

3) Om å sette strøm på forelesningene

Instituttet har i flere år utviklet og benyttet innovative pedagogiske metoder som fremmer studentaktiv læring. Dette har også vært tema de siste årene på våre Kvalitetsseminar hvor studenter og ansatte deltar. Studentene har etterlyst variasjon og fleksibilitet i undervisningen. Situasjonen vi nå står i har bidratt til at alle må forholde seg digitale læringsformer og mange har hatt en bratt læringskurve.

Totalinntrykk: Studentene er ikke fornøyd med at det settes strøm på en forelesning, de forventer mer variasjon og de oppnår best læring ved selv å være aktive. Hvordan kan vi opprettholde studiekvaliteten på den digitale læringsplattformen, har vært det store spørsmålet.

4) Digitale møter når ut til flere, men...

Vi har hatt seminarer hvor ansatte har presentert hvordan de jobber med digital medstudentvurdering, simulering via Zoom, digital praksisforberedende uke og mye mer. Vi har hatt gode faglige diskusjoner om digitalisering og læringssyn. Og deltagelse på disse seminarene viser at man når ut til flere enn hva man gjør når man arrangerer fysiske møter.

Totalinntrykk: Da vi fikk anledning til å åpne campus var det en god opplevelse å kunne møte studenter og kollegaer i korridorene.

5) Om nytten av korte beslutningslinjer

Vi hadde 400 studenter ute i praksisstudier da koronapandemien brøt ut. Den ene avdelingen etter den andre i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten sendte studentene hjem. De ga beskjed om at de ikke kunne ta imot studenter senere i vårsemesteret. Også høstsemesteret kunne by på utfordringer. Samtidig stilte Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet krav om at vi skulle legge til rette for at normert studieprogresjon skulle opprettholdes.

Korte beslutningslinjer og godt og nært samarbeid med praksisfeltet var helt grunnleggende rammer for å kunne ta raske beslutninger. I store organisasjoner blir linjene fort lange og byråkratiske og i situasjoner som vi nå har stått i blir det hensiktsmessig å legge beslutningsmyndigheten på et lavere nivå.

Totalinntrykk: Våre samarbeidspartnere valgte ikke samme strategi som oss om beslutningsmyndighet på lavest mulig nivå. Lange linjer som møter korte linjer ga utfordringer i kommunikasjon med praksisfeltet.

6) Om savnet av felles teknologiske løsninger

Man blir aldri bedre enn det svakeste ledd. Dette er en kjent påstand som også kan knyttes til teknologisk infrastruktur. Helsetjenesten er underlagt strenge lover og regler for skjerming og behandling av personvern. Dette gir utfordringer for hvordan og hvilke digitale systemer som implementeres.

Totalinntrykk: Situasjonen i dag er at vi ikke er kompatible med hverandre, og møter og digital veiledning av studenter finner ofte sted på private løsninger.

7) Om ansatte og studentenes opplevelser av omleggingen

Rapporten «Digitalisering av utdanning ved NTNU- med hovedfokus på prosjektet Drive», har flere viktige funn. Kun seks prosent av respondentene av de ansatte er fra NTNU Gjøvik, men tallene viser hvor komplekst bildet er. Mens noen ansatte sier at digital undervisning ga ingen positive endringer og førte til en mer arbeidskrevende situasjon, forteller andre om mer kontakt mellom ansatte, nye samarbeidsmåter og økt kunnskap om digital undervisning. Mange ønsker mer støtte for å bli bedre på digital undervisning.

Av studentene i undersøkelsen er åtte prosent fra NTNU Gjøvik. 60 prosent av disse sier at undervisningen var blitt annerledes på en negativ måte. Samtidig sier like mange at informasjon om undervisning har fungert tilfredsstillende. 43 prosent ønsker mer digital tilrettelegging fremover, 18 prosent ønsker ikke det.

En egen undersøkelse ved IHG ved NTNU Gjøvik viste at sykepleierstudenter som skulle forberedes på praksis gjennom digital undervisning, syntes dette fungerte bra.

Totalinntrykk: Det er ikke én fasit for hvordan vi kan møte menneskers behov. Men kommunikasjon, informasjon og god dialog en forutsetning for gode opplevelser.

Dedikerte ansatte