Merkverdig spørreundersøkelse om forskningsetikk 

Nylig tikket det inn en email med lenke til en spørreundersøkelse om forskningsetikk. Undersøkelsen inngår i RINO; Research Integrity in Norway. Den er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen, De nasjonale forskningsetiske komiteene og Høgskulen på Vestlandet.

Det er snakk om en nasjonal spørreundersøkelse om forskningsetikk i den norske universitets-, høyskole- og instituttsektoren. Den er sendt til over 30 000 vitenskapelig ansatte i Norge. Prosjektleder er professor Matthias Kaiser, som også er instituttleder og senterleder ved Senter for vitenskapsteori ved UiB.

Jeg er tidligere medlem av Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM). Og som tidligere forsker i Kreftforeningen og leder av et prosjekt der vi intervjuet kreftpasienter med kort forventet levetid om et meget sensitivt tema, har jeg vært gjennom mølla med godkjenning av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Ikke minst på denne bakgrunn hoppet jeg i stolen et stykke ut i undersøkelsen.

Et utvalg av de spørsmålene man bes ta stilling til («Hva er din holdning til denne praksisen?»): «Å godta, bestemme eller tildele forfatterskap basert på annet enn vesentlig bidrag til et vitenskapelig arbeid (gaveforfatterskap)»; «Å nekte eller utelate forfatterskap til tross for vesentlig bidrag til et vitenskapelig arbeid»; «Å dele opp forskningsresultater til to eller flere vitenskapelige publikasjoner for å øke publikasjonspoeng, på bekostning av vitenskapelig kvalitet (salamisering)»; «Å fabrikkere (dikte opp) data/materiale»; «Å forfalske data/materiale»; «Å fremstille andres arbeid (ideer, materiale, tekst) som sitt eget ved å utelate henvisning til opphavskilden (plagiering)»; «Å inkludere irrelevante eller unødvendige kildehenvisninger i en publikasjon for å øke siteringsfrekvens til en kollega, et forskningsmiljø eller et tidsskrift».

For samtlige spørsmål er det «strengeste» svaret man kan avgi: «Dette er svært problematisk».

Problematisk?! Enhver forsker med vettet i behold og et minimum av forskningsetisk gangsyn vil selvsagt svare «Totalt uakseptabelt» eller «Forkastelig». Men slike svaropsjoner finnes ikke. Undersøkelsen vil altså måtte konkludere med at norske forskere i verste fall finner f.eks. det å forfalske eller dikte opp data «svært problematisk».

Kanskje noen da vil tenke: «De synes dét, ja. Men det kan jo forstås som at de tross alt er villige til å gjøre det». Tenk deg avisoverskriftene ...

Man undrer seg stort over at det er mulig å lage et slikt design. Jeg unnlot selvsagt å besvare undersøkelsen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.