Nasjonal deleksamen er ikke læringsfremmende

Nasjonale deleksamener gir mulighet til å sammenligne hva studenter lærer på ulike utdanningsinstitusjoner. Da kan resultatene brukes til å lære av hverandre, forbedre utdanningene og bidra til felles bruk av karakterskalaen. Vi opplever imidlertid at den nasjonale deleksamen i matematikk i grunnskolelærerutdanningen ikke har fungert slik.

Statssekretær Haugstad har l­­est vår kritikk og ser ut til å være uenig. Haugstads regjering har gjort mye for å styrke lærerutdanningen som vi følger opp etter beste evne. Men den nasjonale deleksamen opplever vi som et hinder i dette arbeidet fordi den – for oss – framstår som å straffe studenter på institusjoner som er i front av den faglige utviklingen.

Vi er overrasket over at Haugstad ikke imøtegår den konkrete kritikken vi fremsetter, som er basert på hvordan vi opplever at den nasjonale deleksamen er hemmende for kvalitetsutvikling i matematikkfaget i grunnskolelærerutdanningen (GLU). Haugstads hovedargument synes isteden å være at ettersom nasjonale deleksamener fungerer bra i andre studier (revisorutdanning, sykepleierutdanning og medisin), så må den også gjøre det for GLU. Vår kunnskap om de andre nasjonale eksamenene er begrenset, men det framstår som at det er vesentlige forskjeller mellom de ulike ordningene. NOKUTs egen vurdering av ordningene fra mars påpeker også vesentlig større utfordringer for GLU enn for revisor- og sykepleierutdanningene.

LES OGSÅ: Nasjonale eksamener kan føre til svekket studiekvalitet

LES OGSÅ: Nasjonal deleksamen for å få en bedre lærutdanning

Matematikk må være teorinøytral

Haugstad synes spesielt godt fornøyd med ordningen i medisin som er utviklet av utdanningsinstitusjonene selv. Men det er noen vesentlige forskjeller i forhold til deleksamen i GLU. Så langt vi kan skjønne inkluderer det

- I medisin er delprøven lagt til siste semester av studiet, i GLU i første eller andre semester avhengig av studieplanen på den enkelte institusjon. I medisin tester man dermed det som er en omforent forståelse av hva som skal inngå i alle studiene, uavhengig av når og hvordan det undervises.

- I medisin inngår ikke resultatet på vitnemålet, i motsetning til situasjonen for GLU-studentene. Delprøven i medisin er ingen eksamen, og kalles ikke det av institusjonene selv heller. Det er, slik vi forstår det, først og fremst et tilbakemeldingssystem, og det er det de har fått den nasjonale utdanningsprisen for. I vår GLU er det utstrakt bruk av tilbakemeldingsordninger til studentene, som selvsagt kan bli enda bedre.

- Det er 4 institusjoner på 4 campus som gir medisinutdanning. Det er 12 institusjoner på 21 campus som gir grunnskolelærerutdanning.

- I medisin har de brukt over 2 år på å utvikle systemet, til tross for at det kun er 4 institusjoner. I grunnskolelærerutdanningen har NOKUT vært koordinerende aktør på ett opplegg som er innført mye raskere. 

Nasjonale eksamener stiller store krav til lik sensorering. Ulike sensorer må komme fram til samme karakter. Vårt argument er at det i stor grad påvirker hva som kan testes. Nasjonale ordninger ser ut til å måtte konsentrere seg om spørsmål der det er et objektivt riktig svar. Den nasjonale prøven i medisin har løst dette med å bruke multiple choice på prøven. De andre utdanningene ser ut til å løse dette ved å teste faktakunnskaper (hva heter ulike deler av hjertet, osv.).

Mange har kanskje også et bilde av matematikk som et emne bestående av rene matematikkoppgaver som kun har ett riktig svar. Dette stemmer imidlertid svært dårlig med matematikkfaget i GLU, noe som også gjenspeiles i læringsutbyttebeskrivelsene i forskrift og retningslinjer for utdanningene.

I følge retningslinjene skal studentene utvikle kunnskaper og ferdigheter for å kunne tilrettelegge for helhetlig matematikkundervisning i tråd med relevant forskning og gjeldende læreplan, analysere elevers matematiske utvikling, velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver som fremmer alle elevers matematiske kompetanse, med mer. Dette ønsker vi å introdusere og jobbe med våre studenter for å oppnå fra dag 1 i studiet, forskningsbasert og erfaringsbasert. Studentenes kompetanse innen dette er selvfølgelig noe som kan testes, og som vi tester i våre lokale vurderingsformer. Men dette er ikke objektive faktakunnskaper – det er avhengig av hvilke teoretiske perspektiver som er lagt til grunn og hvilken forskning man fremhever. Tilnærmingen varierer fra institusjon til institusjon som tilbyr GLU. Dette er ikke nødvendigvis en svakhet, men derimot noe man ser i de fleste typer utdanninger.

Konsekvensen av dette blir at den nasjonale deleksamen i matematikk må være teorinøytral, noe som gjør at den ikke setter studenten i en posisjon til egentlig å vise den kompetansen studenten har tilegnet seg.

Haugstad oppfordrer oss til ansvar for at nasjonal deleksamen blir mest mulig læringsfremmende. Vel, vårt og KDs omforente mål er å gjøre norsk grunnskolelærerutdanning bedre. Nasjonal deleksamen i matematikk har vært pilotert som et mulig tiltak for å nå dette målet. Vi mener at vi nettopp tar ansvar når vi sier fra om at ordningen som har vært i bruk fram til 2017, svekker kvalitetsutviklingen i utdanningen. Vårt håp er at Haugstad er lydhør overfor disse erfaringene, og er åpen for alternativer. Kanskje er det noe å lære fra ordningen man har lagt seg på i medisin?