Nasjonale eksamener i høyere utdanning?

Nå vil myndighetene gjøre felles nasjonale eksamener og felles sensur til permanente ordninger. Erfaringene fra forsøkene er ulike, men vi tror dette vil svekke kvalitetsutviklingen i lærerutdanningen, som er utdanningen vi arbeider med.

Selv om lærerutdanningene er styrt av nasjonale rammeplaner, mener vi lokale tilpasninger er helt avgjørende for å få til den kvalitetsutviklingen som alle ønsker. Det krever lokal autonomi til å ta inn i utdanningen nye forskningsresultater og nye former for samarbeid med praksisfeltet, og vi oppfatter myndighetenes ønske om å redusere detaljnivået i rammeplanene som en tiltro til lokal autonomi. Men nasjonale eksamener virker i stikk motsatt retning.

I grunnskolelærerutdanningen har det vært nasjonal eksamen i matematikk, og i utformingen av oppgavene har det vært lagt rammer som i stor grad har virket begrensende. NOKUT, som er gitt oppdraget med å gjennomføre forsøket, har vært tydelig på at uenighet ved sensorers vurderinger er negativt for oppgavens kvalitet. Konsekvensen er oppgavetyper der studentsvarene lett kan vurderes til 0, 1 eller 2 poeng ved hjelp av sensorveiledningen. Oppgavene måler dermed ikke studentenes matematikklærerkompetanse slik det er faglig ønskelig, da dette også krever oppgaver med åpenhet og tolkningsrom.

Den nasjonal eksamen har blitt teorinøytral. Den kan ikke bruke eller kreve forståelse for begreper og fagterminologi fordi det er ulikt hva som er satt på pensum og arbeidet med ved de ulike institusjonene. Konsekvensen av denne ”teoritomheten” blir at nasjonale eksamener ender opp med et slags minste felles multiplum av faglig innhold, noe som gjør at studentene faktisk ikke blir satt i en posisjon der de får vist sin matematikkdidaktiske kompetanse.

Matematikkdidaktikk er et relativt ungt forskningsfelt, men er i en rivende utvikling. Derfor blir nasjonal eksamen en hemsko fordi den straffer studenter på institusjoner som er i front av den faglige utviklingen. Vi har ved egen institusjon i en periode måtte legge til side det nye, forskningsbaserte pensum vi hadde tenkt å bruke, og i stedet ta frem noen gamle (utdaterte) bøker av hensyn til våre studenters møte med nasjonal eksamen. Dette er ikke noe som bidrar til utvikling i norsk lærerutdanning.

Det er prisverdig at myndighetene har utvikling av norsk lærerutdanning høyt på den politiske agendaen og er aktive i utprøving av nye tiltak. Vår konklusjon er imidlertid at nasjonale eksamener vil være til hinder for kvalitetsforbedringer. Det bør være mulig å bruke andre virkemidler for å sikre at det nasjonale karaktersystemet ivaretas på en god måte. Mer utstrakt nasjonal styrt sensurering, men på lokalt bestemte eksamener, er en mulighet. Etablere nasjonale tilsynssensorer med høy integritet er en annen.

Dette innlegget ble først publisert i Klassekampen.