NTNU bør legge til rette for sunn og klimavennlig plantemat

NTNU er en kunnskapsinstitusjon med sterke etiske retningslinjer og klare visjoner om å gjøre verden til et bedre sted. Innenfor flere felt er forskningen verdensledende, og NTNU har en aktiv rolle i å utvikle det teknologiske grunnlaget for fremtidens samfunn. Som et av landets ledende universiteter vil NTNU også på mange måter bidra til å sette en nasjonal standard for hvordan vi ønsker å ha det. I dette innlegget ønsker vi å sette søkelyset på maten som serveres ved NTNU.

Dersom en tar turen til en av SiTs kantiner på campus, vil en kunne observere at de fleste tallerkenene har en svært skjev fordeling av kjøtt og kjøttprodukter i forhold til poteter og grønnsaker. Prisbevisste studenter ønsker å få høyest mulig valuta for pengene, og når prisen bestemmes utelukkende fra vekten vil biff og karbonader som oftest være mer lukrative valg enn poteter og gulrøtter. For de av oss som velger å ha et plantebasert kosthold vil utvalget som oftest fremstå som begredelig, og en må stort sett komponere sitt eget måltid med utgangspunkt i salatbaren og diverse tilbehør.

For arrangementer med servering blant studenter og ansatte vil alle deltakerne bli servert måltider med kjøtt- eller fiskeprodukter med mindre en aktivt sier ifra at en ønsker et plantebasert alternativ. Selv da vil det ofte være vanskelig å få det.

Folk må få ta egne avgjørelser rundt kosthold, men NTNU har et ansvar for å legge til rette for at studenter og ansatte kan ta avgjørelser som er best mulig både for individene og samfunnet som helhet. Valgene bør være tuftet på den beste tilgjengelige kunnskapen -- ikke gammel vane. Med denne innfallsvinkelen kommer plantebasert mat svært godt ut. Vi vil nå oppsummere noen av de mange gode grunnene til å spise mer plantebasert mat, før vi avslutter med å presentere noen forslag til konkrete tiltak.

Plantemat krever mindre landarealer

Vi bruker mer enn halvparten av verdens beboelige landjord til å dyrke planter, men mesteparten mates til dyr, ikke mennesker. Dette og annen menneskelig aktivitet forårsaker katastrofal habitatødeleggelse som er hoveddriveren til masseutryddingen av arter som nå foregår. Et plantebasert kosthold er blitt estimert å redusere jordbruksarealet til en fjerdedel, som betyr at resten kan gis tilbake til naturen.

Plantemat er mer klimavennlig

Ifølge en nylig FN-rapport står matindustrien for 25-30% av klimagassutslippene, og en overgang til et plantebasert kosthold vil kutte mer enn halvparten av disse. Rødt kjøtt er som kjent verstingen, og er så ille at det er utrolig at NTNU serverer det i det hele tatt. Slikt kjøtt kommer fra drøvtyggere som globalt sett er hovedkilden til metanutslipp. Ny forskning fra CICERO og Oxford viser dessuten hvordan kutt i metanutslipp faktisk har den unike effekten at det kan reversere global oppvarming, i motsetning til kutt i CO2 som bare vil sakke den.

Tallene referert over er globale statistikker, men hva med Norge? To vanlige motargumenter mot å kutte i kjøtt- og meieriproduksjonen innenlands er (1) det kan redusere selvforsyningsgraden av mat, og (2) Norge har for lite areal egnet for matvekster. Men økt produksjon av plantebasert mat er ikke bare mulig, det vil faktisk øke selvforsyningsgraden. Hovedgrunnen er at plantevekster gjennomsnittlig gir 10 ganger mer matenergi per jordbruksareal sammenlignet med animalsk produksjon. I dag bruker vi 2/3 av matjorda i Norge til å produsere mat for husdyr, og i 2018 importerte vi råvarer til kraftfôrproduksjon som oversteg 150% av befolkningens proteinbehov. Samtidig subsidierer vi animalsk landbruk med milliarder hvert år.

Plantemat er sunnere

Nordmenn bør spise mer grønnsaker, mer fiber og mindre mettet fett. Det er grundig dokumentert at et godt sammensatt plantebasert kosthold er forbundet med en rekke helsegevinster. Ettersom NTNU ofte er kompromissløse når det kommer til sikkerhet og helsefare i laboratorier, er det underlig at standardvalgene for mat ofte består av måltider som er kreftfremkallende og blant annet sprenger dioksin-grensene satt av EUs mattrygghetsorgan.

Vi minner også om at de fleste pandemier oppstår grunnet vårt konsum av dyreprodukter.

Mye motvilje hos NTNU

Ettersom kjøtt og animalske produkter er en stor del av den norske kulturtradisjonen, er det mange som oppfatter fokuset på plantebasert mat som et direkte personangrep. Folk går i forsvarsposisjon, og saklige argumenter mister sin påvirkningskraft. Dessverre ser det ut som dette også gjelder beslutningstakere ved NTNU.

Vi har det siste året jobbet for å øke tilgangen til plantebasert mat ved NTNU. Dagens situasjon er ikke i tråd med NTNUs kjerneverdier og strategier, og bryter med NTNUs profil både når det gjelder etikk og klima. Vi har jobbet fram et kortfattet dokument der vi underbygger dette med utgangspunkt i FN-rapporter og nylig publiserte forskningsartikler fra prestisjefulle tidsskrifter, som skulle fungere som en appell til NTNUs ledelse. Etter flere mailutvekslinger, telefonsamtaler og videomøter kom vi ingen vei med vår appell, og styret var fullstendig uinteressert i saken. Videre har vi vært i kontakt med flere andre sentrale aktører ved både NTNU og SiT. Selv om enkelte har hatt en positiv holdning til dette fokuset, så har alle utvist stor motvilje mot å iverksette konkrete tiltak. Vi har ikke hørt et eneste håndfast argument for at ikke NTNU bør legge til rette for mer plantekost blant studenter og ansatte, og vi etterlyser derfor større oppmerksomhet rundt dette.

Hva bør NTNU gjøre?

NTNU bør gå fra å være en etternøler til å være en veiviser i overgangen til et plantebasert kosthold. Andre ledende universiteter har anerkjent viktigheten av dette -- University of Cambridge, Imperial College London, og Harvard er noen eksempler.

Vi foreslår fire konkrete tiltak:

1. Rektor Anne Borg og styret bør anerkjenne at dette er et viktig tema, og helst annonsere en intensjon om en kraftig økning i andelen plantebasert mat spist ved NTNU.

2. Stopp alt campus-salg av den mest klimaskadelige maten: rødt kjøtt.

3. Gjør plantebasert mat til standarden for all mat bestilt av vitenskapelig ansatte på NTNUs vegne, og la de som ønsker animalske produkter eventuelt melde fra om sine særskilte preferanser.

4. Samarbeid med SiT for å bedre utvalget av plantebasert mat i kantinene. Prisen på plantebasert mat bør senkes, og synligheten bør økes. I kantina bør det være ulik pris på tallerkener med og uten kjøtt.

Forskningen er ikke i tvil; fordelene ved et plantebasert kosthold er ikke bare hypoteser, men kunnskap. Kunnskap som bedrer folkehelsen, og lar oss leve grønnere og mer etisk.

Kunnskap for en bedre verden.