Om rektors bruk av retorisk anekdotisk bevisførsel

NTNU har som målsetting å løfte kvaliteten på forskning. Dette er en målsetting som er felles med målsettingen for et utall av universiteter i den ganske verden. Bakteppe for målsettingen er ønske om øket rennome. Med refereanse til artikkelen «Saving Science» produseres det et par millioner publikasjoner per år. I 2010 ble ca 24000 «peer-reviewed» vitenskapelige journaler publisert for å møte akademias behov for å publisere. Det er en global konkurranse for å få de beste kandidater til PhD-studier, de beste post-docs, de beste til rekrutteringsstillinger og også de mest meriterte professorer. Kandidatenes kvalitet måles bl.a. på nivået på journalene de publiserer i, konferansene de deltar på, og antall siteringer. For å bestemme kvaliteten på universiteter brukes i tillegg metoden «peer-review», dvs at utvalgte personer rangerer universitetene basert på sin oppfatning.

En del av NTNUs ledelses argumentasjonsmetode og retorikk for en strategi med hensyn til å løfte kvaliteten er en svartmaling av nå-situasjon. De som har suksess blir kreditert denne uten at denne suksess tilegnes alle ved NTNU. Er det derimot mangel på suksess eller negativitet har dette lett for å bli generalisert til å gjelde NTNU generelt.

NTNU hadde lederseminar ved Oppdal 24-25 januar. I den sammenheng at NTNU ønsker å løfte kvaliteten gjennom rekruttering har Adresseavisen en artikkel som refererer Bovims sitering av Bertil Andersson som gikk fra å være rektor ved Linköping Universitet til å bli President ved Nanyang Technological University i Singapore. Sitatet lyder som følger:

«I Linköping ansatte vi den hyggelige postdoc'en Kalle Olsson. I Singapore rekrutterer vi bare etter kriteriet: Hvem er verdens beste?». Dette universitetet i Singapore har på kort tid gått fra å være ukjent til en plass blant de 20 beste i verden på de store universitetsrankingene.

Sitatet oppfattes som et forsøk på et anekdotisk bevis i kontekst: « Hvor er NTNU?» og « Hva er veien videre?»

Om «Hvor er NTNU?»

I denne kontekst er det uklart om Bertil Andersson mener ansettelser av Postdocs eller ansettelser av Postdocs i faste professorstillinger. Spørsmålet er imidlertid om denne sammenligning med Linköping kan brukes for det som er praksis for ansettelser ved NTNU.

Alle professoransettelser er basert på akademisk evaluering av internasjonalt sammensatt komite, pedagogisk evaluering av en nedsatt evalueringskomite samt intervju. Postdoc-rekruttering og ansettelser avhenger vel av fakuletet, men i og med at Postdocs er en viktig brikke i publisering og støtte for PhD-studenter faller det på sin urimelighet å indikere at vi ved NTNU ansetter den hyggelige Kalle med mindre han er den faglig mest kompetente.

Om «Hva er veien videre?»

I kontekst «Hva er veien videre?» refereres det til at Nanyang Technological University (fra nå av betegnet som Nanyang) er blant de 20 beste universiteter i verden på de store universitetsrankingene. De 3 store universitetsrankingene er i følge Wikipedia:

• Academic Ranking of World Universities (ARWU), også betegnet som Shanghai-rankingen
• Times Higher Education World University Rankings
• QS World University Rankings

Resultatene av disse er ulike da de bruker ulike kriterier. Hvis vi nå ser på Nanyang har de i 2016 total rangering i ARWU 101-150, i Times Higher Education rangering no 55 og i QS World rangering 13. For sammenligning er The National University of Singapore rangert som henholdsvis 83, 24 og 12, altså foran Nanyang i disse tre største evalueringene. NTNU kommer likt ut med Nanyang i ARWU, men betydelig bak i Times Higher Education og QS World.

Uttalelsen om at Nanyang er blant de 20 beste i de store universitetsrankingene er således feil. Nanyang er kun blant de 20 beste i QS world som må oppfattes som en rangering forskjellig fra de andre to store og hvor det legges mer vekt på internasjonalitet, undervisning og andres meninger enn på forskning.

I denne sammenheng må også at nevnes at Nanyang Technological University har sin historiske røtter i Nanyang Technological Insitute som ble grunnlagt i 1981. Navnet ble endret til Nanyang Technological University i 1991, men har levd i ulike former for sameksistens med National University of Singapore i en lang periode. Full uavhengighet ble oppnådd i 2006. Disse to universiteter har imidlertid felles alumni. Nanyang karakteriseres til å komme fra intet og til å ha stor suksess i løpet av kort tid. Og dette skyldes i følge Bovim at de kun ansetter de beste.

På Nanyangs hjemmside uttrykker imidlertid den samme Bertil Andresson som Bovim siterer at Nanyangs suksess skyldes deres satning på unge «Assistant professors», både til forskning og undervisning. Ved Nanyang er Assistant professor en åremålsstilling, normalt for 6 år. Om dette er årsaken til suksessen i Nanyangs 10-årige selvstendige histore har vi ikke noen formening om, men vi går ut fra at det ikke er en bred ansettelse av Assistant professors på midlertidige kontrakter som blir foreslått av NTNUs ledelese.

La oss også dvele litt på QS World-rankingen. Hvorfor skiller rankingen i QS World seg fra de andre to. I QS World er 50 prosent er basert på peer-review, det betyr at en bruker andres meninger om akademiske meritter for de ansatte og også meninger om kvaliteten på de som allerede er utdannet, 20 prosent er basert på siteringer, 10 prosent er basert på antall lærere per student og 10 prosent på internasjonalitet. Det er en fordel med en stor andel internasjonale studenter såvel som ansatte og også en fordel med et stort antall lærerkrefter per student.

Et annen viktig moment er at QS World University Ranking utføres av Quacquarelli Symonds (QS), et britisk selskap som har spesialisert seg på undervisning og studier utenom UK. QS har over 250 ansatte og har kontorer i London, New York, Boston, Washington D.C., Paris, Stuttgart, Sydney, Shanghai, Johannesburg, Alicante, Mumbai og Singapore. QS gir tjenester for «undergraduates, graduates, Masters, Ph.D., MBA, and Executive MBA candidates». De utgir publikasjoner og arrangerer «events to broaden the scope of study abroad». En kan merke seg at de ikke har kontor i Tokyo. Dette på tross av at universiteter og institutter i Tokyo siden 2002 har mottatt 6 Nobelpriser.

Tilbake til Nanyang. Ved å se inn på deres egenomtale er det ikke fritt for at det må kunne karakteriseres som høy sigarføring. Ved NTNU svartmales det, ved Nanyang gjøres det motsatte. Nanyang har medlemskap i GlobalTech Alliance. Et greit medlemskap, men det er vel ikke like greit at denne alliansen selv utnevner de 10 medlemmene til å være de beste av universiteter innen teknologi på de 4 kontinenter. Med hensyn til US og Europa er det stabilt høyt rangerte universiteter som er medlemmer. Medlemmer fra Asia er Indian Institute of Technology Bombay, Shanghai Jiao Tong University og Nanyang Technological University. Indian Institute of Technology har i ARWU, Times Higher Education og QS World henholdsvis følgende rangeringer: <ikke rangert>, 351-400, og 219. For Shanghai Jjo Tong er tilsvarende rangeringer 101-150, 201-250 og 61, og for Nanyang 101-150, 54 og 13. Vi sier ikke at dette er dårlige rangeringer, men dette er ikke de tre topp universiteter i Asia. Topp universitet i Asia er uten tvil Tokyo University med hele 5 Nobelpriser i perioden 2002-2014. Og det må også legges til at The National University of Singapore er bedre rangert en Nanyang i alle de 3 store rangeringer.

I kontekst «hva er veien videre?» vil vi således hevde at Nanyang er et dårlig valgt eksempel. Både på grunn av at den metodikk de har valg for nyansettelser ikke kan anvendes for NTNU samt at de rangeringer de har oppnådd i QS World ikke er relevant for NTNUs forskningssatsning. Vi oppfatter rektors innlegg som andre ordens retorikk, dvs. retorikk basert på Bertil Andressons retorikk. Rektor må gjerne peke ut relevante velfunderte strategier med hensyn til satsing på forskning, men unngå for all del uegnet retorisk anekdotisk bevisførsel.