Anmelder NTNU og Statsbygg for mangel på universell utforming
Fem organisasjoner mener NTNU og Statsbygg bryter plikten til å sørge for universell utforming i Helgasetr-prosjektet.
Dårlig heiskapasitet, glassvegger og sosiale soner i trappeløpene er punkter organisasjonene har anført som kritikkverdige.Illustrasjon: Link Arkitektur
Artikkelen er oppdatert kl. 16.00 med et intervju med Diskrimineringsnemnda.
- Vi har derfor valgt å melde NTNU og Statsbygg til Diskrimineringsnemnda for brudd på diskrimineringsloven, sier regionkontorleder Kristian Lian i Norges Handikapforbund Trøndelag.
Han uttaler seg på vegne av Norge handikapforbund, Norges Blindeforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisajon, Norges Døveforbund og Hørselhemmedes Landsforbund.
I pressemeldinga peker de på at NTNU og Statsbygg har snudd i saken om de utilgjengelige sosiale sonene, men de er usikre på hva som skjer med glassvegger og heis.
Universitetsavisa har omtalt mangelen på universell utforming i flere artikler. Blant annet skrev 80 ansatte ved NTNU nylig under på en krass kritikk av universitetet: «Ønsker ikke NTNU at fremtidens campus skal være for alle studenter og ansatte?» spurte de innlegget.
De fem organisasjonene som nå har gått til anmeldelse, skriver at NTNU bryter diskrimineringsloven fordi de ikke har lagt til rette for brukermedvirkning i Helgasetr. Dessuten viser de ikke vilje til å fjerne diskriminerende hindringer.
Et brev fra campusdirektør Merete Kvidal ble som en rød klut for organisasjonene. I et tidligere svar på kritikken, skrev hun på vegne av NTNU at de ikke vil at universell utforming skal gå på bekostning av areal.
Likestillings- og diskrimineringsombudet skrev nylig til Norges handikapforbund Trøndelag at det synes å være behov for store forbedringer i dette byggeprosjektet for ikke å bryte med likestillings- og diskrimineringsloven og konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter.
De sendte en kopi av brevet til Statsbygg for å be om en redegjørelse.
Nå går altså fem organisasjoner et skritt videre og anmelder NTNU og Statsbygg til Diskrimineringsnemnda.
Kan få tvangsmulkt
Hvis de får medhold i Diskrimineringsnemnda, kan det bli aktuelt å gi pålegg om å rette opp de kritikkverdige punktene. Skjer ikke det, kan dette eventuelt følges opp med tvangsmulkt.
Ashan Nishantha er direktør i DiskrimineringsnemndaFoto: Diskrimineringsnemnda
- Brudd på universell utforming er saker vi mottar jevnt og trutt, sier direktør Ashan Nishantha i Diskrimineringsnemnda.
De fleste av klagene handler om IKT. De 5 organisasjonene har klaget på fysisk utforming. Nemnda har mottatt 35 klager på sistnevnte siden 2018, noe som utgjør ca. 3 prosent av sakene de fikk inn i denne perioden.
Den gjennomsnittlige saksbehandlingstida er på 7 måneder, men varigheten avhenger av type sak, måten saken avgjøres på og hvor mye tid Diskrimineringsnemnda må bruke på å få saken tilstrekkelig opplyst. Etter mottatt klage, gis innklages anledning til å inngi tilsvar. Etterpå får partene minimum en gang hver til å kommentere hverandres innsendelser. Så blir sakens faktum og anførsler oppsummert, og etter eventuell kommentar fra partene, fremlagt for nemnda til avgjørelse.
Nemnda behandler klagen i et møte og avgjør om det foreligger brudd på diskrimineringsregelverket.
- Når det gjelder tidligere saker om fysisk universell utforming, er det snakk om brudd i 14 prosent av sakene, sier Nishantha.
I noen tilfeller kan det også være aktuelt å tilkjenne erstatning eller oppreisning (sistnevnte kun i arbeidsforhold).
