Studenters dårlige leseferdigheter setter universiteter under press

Studentene ved landets universiteter synes det er vanskelig å lese kurslitteratur – og mange klarer ikke å følge skriftlige instruksjoner, skriver SVT. Lærere og rektorer slår nå alarm om store mangler ved elevenes leseforståelse.

- I dag tar mange inn kortere informasjonsbiter i stedet for å lese lengre tekstbrokker hvor man kan trekke sine egne konklusjoner, fastslår Cathrine Norberg, prorektor ved Umeå universitet. Hun fortsetter:

- Det blir et demokratisk problem. Om du ikke kan ta til deg tekster, kan du ikke være en del av et demokratisk samfunn.

Norske 15-åringer presterer svakere i lesing og naturfag

Karin Dahl, gruppeleder for Studie- og språkverkstedet ved Stockholms universitet, tror det kan skyldes et mer omfattende inntak ved universitetene.

Ikke-akademisk bakgrunn

- Med dagens utvidede rekruttering får vi studenter som kommer fra en ikke-akademisk bakgrunn. De trenger nesten å lære det akademiske språket som et nytt språk, sier hun.

Hun forteller at stadig flere lærere tar kontakt med forespørsler om etterutdanning i hvordan de kan støtte elevenes lese- og skriveferdigheter.

SVTs kulturreportere har også vært i kontakt med universitetene i Uppsala og Gøteborg hvor lærere og professorer gir et lignende bilde. De forteller om irriterte studenter når eksamen inneholdt spørsmål om innholdet i kurslitteraturen i stedet for innholdet i forelesningen.

Ifølge Agneta Gulz, professor i kognitiv vitenskap i Lund, starter problemene allerede i grunnskolen: For store klasser, mangel på tidlig støtte og dårlig vurderingsstøtte fra utdanningsetaten, skriver Sydsvenskan (bak betalingsmur).

Statistikk fra Skolverket viser at mer enn 61 000 niendeklassinger mislyktes i leseforståelse de siste ni årene. Siden 2014 har 61.972 niendeklassinger strøket på den nasjonale prøven i leseforståelse. Til tross for ni års skolegang forstår de ikke hva de leser.