akademisk ytringsfrihet
NTNU-professor: Ansatte frykter «mulige hevntokt fra rektoratet»
Professor Asle Sudbø kopler NTNU-ledelsens behandling av Øyvind Eikrem til samme ledelses behandling av Nøland og Hjelmeland. Han tror folk er tilbakeholdne grunnet frykt for hevntokt fra NTNU-ledelsen.
- Hvorvidt denne frykten har vært berettiget eller ikke er det sikkert mulig å diskutere, men det som er helt udiskutabelt er at den har vært reell, skriver Asle Sudbø (arkivfoto).
Foto: Tore Oksholen
Universitetsavisas intervju med Anine Kierulf og Bjørn Haugstad om NTNU og når det er betimelig for ansatte å varsle PST om kollegers adferd, ga opphav til en Facebook-post av UiO-professor Kristian Gundersen.
I tråden som følger innlegget la NTNU-professor Asle Sudbø inn en kommentar hvor han kopler NTNU-ledelsens håndtering av Øyvind Eikrem med håndteringen av NTNU-forskerne Jonas Nøland og Martin Hjelmeland. Denne saken ble innledningen til en prosess som endte med at Anne Borg valgte å trekke seg som rektor.
Her hevder professor Sudbø at NTNU-ansatte drar seg for å gi sin støtte til Eikrem fordi de frykter «hevntokt» fra ledelsen. Om frykten er berettiget, kan diskuteres, men at den er reell, er udiskutabelt, skriver han.
«Når sant skal sies, har de fleste NTNU-professorer som har hatt sympati med Eikrem (og det er ikke så rent få) vært altfor tilbakeholdne med vår støtte til Eikrem når det gjelder prosessen han har vært utsatt for. Delvis pga et forbehold om at vi ikke hadde alle fakta i saken (det ble jo stadig hintet om at rektor satt på mye mer informasjon enn det som hadde kommet frem, noe som viste seg å være helt og holdent uriktig) og delvis for å beskytte oss selv fra mulige hevntokt fra rektoratet. Ja, du leser dette riktig: hevntokt fra rektoratet,» (UAs utheving) skriver professor Sudbø, og fortsetter:
«Hvorvidt denne frykten har vært berettiget eller ikke er det sikkert mulig å diskutere, men det som er helt udiskutabelt er at den har vært reell. Ikke uten grunn, jfr den totalt skandaløse saken om rektors behandling av NTNU-forskerne Nøland og Hjelmeland, som kunne gått riktig galt for dem dersom saken hadde utviklet seg slik daværende rektor forventet.»
Tida vil vise om det er blitt bedre
UA har vært i kontakt med Asle Sudbø. Han ønsker ikke å la seg intervjue om saken, men skriver følgende i en epost:
«I etterkant av Nøland/Hjelmeland-saken var dette med ytringsfrihet oppe i NTNU-styret. Jeg tar det som en selvfølge at dette følges opp på en god måte av det nye rektoratet. Så vil tiden vise om ytringsklimaet på NTNU nå har blitt bedre enn det var for noen få år siden.»
- Akademisk ytringsfrihet gjør oss bedre
Monica Rolfsen er nytilsatt prorektor for samfunnsansvar og formidling. En av hennes oppgaver er å fremme og utvikle NTNUs kontakt med omverdenen. Vern av akademisk ytringsfrihet er en kjerneoppgave. Så hva tenker hun om Sudbøs kritikk?
- Jeg vil ikke gå spesifikt inn i en debatt som verserer i sosiale media, og som jeg bare har fått referert. Men jeg vil forsikre alle ansatte om at ytringsfriheten settes høyt ved NTNU, sier Rolfsen.
Den nye prorektoren betoner at akademisk frihet og ytringsfrihet er de aller viktigste verdiene man har på et universitet.
- Disse verdiene gjør oss bedre. Alle ved NTNU skal kunne ytre seg, også om kontroversielle saker, eller saker ledelsen er uenige i, uten at det skal ha negative konsekvenser, innenfor de begrensningene som følger av norsk lov. NTNU-ledelsen ønsker all debatt velkommen, og som prorektor for samfunnsansvar og formidling vil jeg jobbe aktivt for at NTNUs forskere deltar i samfunnsdebatten, sier Monica Rolfsen.
