Spionjegeren som gikk fra PST til NTNU

Frost-Nielsen var sentral da to fast vitenskapelig ansatte ble siktet av PST og suspendert av NTNU, mistenkt for å ha gitt Iran informasjon som kan ha bidratt til framstilling av masseødeleggelsesvåpen. Den ene av de to ble senere dømt i Oslo tingrett, deretter frikjent i lagmannsretten.

Vi kommer ikke inn på denne saken, som er et avsluttet kapittel. Hva vi kan slå fast, er at han har hatt mye å gjøre med forskingsmiljøer ved NTNU opp gjennom årene. Stikkordet er «dual use»: Flerbruksteknologi. Teknologi utviklet til sivile formål, men som også har mulige militære anvendelsesmuligheter. Hvordan bevisstgjøre forskere i å ta seg i akt?

Grenseløs forskning er en utfordring for PST

Problemstillingen settes på spissen når forskningsmiljøer ved NTNU tar imot forskere fra land som Kina og Iran, men også fra «gråsoneland» hvor forskere med skjulte hensikter reiser via.

- De som vil lure oss, greier det

- Så blir jobben din å avsløre forskere med onde hensikter, som egentlig kommer hit for å spionere?

Han drar på det. – Det med spionjeger ... Det er vanskelig å jakte på dem som vil lure oss. De som vil lure oss, de greier det. Det handler om hvilke verdier NTNU forvalter, hva vi kan dele og hva vi ikke kan dele.

- Så med andre ord utgår man fra at det fins spioner til stede ved NTNU?

- Det kan du si. Vår oppgave er å sørge for at forskere uten autorisasjon ikke får adgang til fasiliteter de ikke skal bli kjent med, sier Frost-Nielsen.

De som bestemmer i verden

Mer enn spioner forkledd som forskere er han opptatt av at forskere – også norske – forledes til å gi fra seg informasjon til fremmede makters etterretningstjenester. Det er her mye av bevisstgjøringsarbeidet foregår. Dette jobbet han med i PST, og det jobber han med for NTNU.

- I internasjonal politikk i dag er det sånn at det er de som kontrollerer teknologiutvikling, også kunnskapsutvikling, som påvirker folk flest sine hverdagsliv. Det er de som bestemmer i verden. Så hvis kineserne kontrollerer hva som skjer på Tiktok, så kontrollerer de veldig mange mennesker, også utafor Kina. Det gjelder jo å forstå det, å kunne passe på, ikke minst integriteten i teknologiutviklinga og forskninga. Så jeg tror sikkerhet og beredskap handler jo om å integrere den tankegangen i hverdagen til forskerne, sier han.

Fra Krigsskolen til phd ved NTNU

Advarer universiteter mot å ta inn forskere og stipendiater fra Kinas «Syv sønner»

Frost-Nielsen er utdannet ved NTNU. Etter befalsskole og Krigsskolen og pliktår tok han master ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, fortsatte siden med doktorgrad. Interessefeltet lå hele tida i feltet forsvar og internasjonal politikk. Så ble det besluttet at PST skulle opprette egne analytikerstillinger ve distriktskontorene, og han søkte jobben i Midt-Norge.

- Nå er du på en måte tilbake ved moderinstitusjonen. Men kjennes det ikke litt feil å slutte i PST i en tid hvor verden, om ikke går av hengslene så knirker det alvorlig både her og der?

- Jo, det kan du si. Jobben i PST var kjempespennende, veldig mye interessant å holde på med, men det blir jo rutiner og hverdager også der. Så synes jeg jobben her ved NTNU også er uhyre interessant. Det blir nok spennende dager her også.

700 gjesteforskere fra 70 land - universitetene mangler felles rutiner for mottak av dem