Advarer universiteter mot å ta inn forskere og stipendiater fra Kinas «Syv sønner»

De går under navnet «De syv sønnene» og har til felles tette koplinger til PLA – Folkets frigjøringshær i Kina.

- Kommer forskarstudenter från De sju sönerna så finns det anledning att höja på ögonbrynen. De har ett mycket utarbetat samarbete med Kinas militär. Skulle någon av dem få tag på väldigt känslig information så är de skyldiga att förmedla detta till den kinesiska staten, sier Oscar Almén, analytiker ved Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI), til Dagens Nyheter.

Den australske tenketanken Australian Strategic Policy Institytte (ASPI) publiserte i 2019 en rettledning for å hjelpe internasjonale universiteter og myndigheter til å forstå hvordan en rekke kinesiske universiteter er sammenvevd med PLA. Dette inngår i et sivilt-militært samarbeid for å anvende særlig teknologisk innovasjon til militære formål.

På denne sida er kinesiske universiteter kartlagt blant annet etter grad av risk hospiterende universiteter løper for å bli gjort gjenstand for spionasje.

ASPI skriver blant annet: «The Chinese Communist Party (CCP) is building links between China’s civilian universities, military and security agencies. Those efforts, carried out under a policy of leveraging the civilian sector to maximise military power (known as ‘military–civil fusion’), have accelerated in the past decade. »

Ved blant annet KTH (Kungliga Tekniska Högskolan) og Chalmers har studenter fra disse syv universitetene studert fagemner som atomkraftsikkerhet, atomenergiteknikk, maritim teknikk og IKT.

Dagens Nyheter har kartlagt et trettitalls forskeraspiranter fra de kom til de framstående teknologiske universitetene KTH og Chalmers for å forske, og siden ble ansatt som forskere ved de syv universitetene. Flere av disse har jobbet med uspesifiserte nasjonale, militære forskningsprosjekter. Et par av dem underviser i dag neste generasjons stipendiater i blant annet våpenteknikk og våpenvitenskap, ifølge DN.

KTH: «Olämpligt.»

KTH opplyser til DN at man ikke lenger kommer til å akseptere stipendiater og andre forskere fra disse syv universitetene.

- Vi förstår att det är olämpligt och vi undviker detta, sier Stefan Östlund, viserektor for internasjonale relasjoner, til Dagens Nyheter.

Chalmers har derimot ingen planer om å stenge døra for forskeraspiranter fra «De syv sønnene».

- Vårt grunnprinsipp er åpenhet, kommenterer internasjonalt ansvarlig Jörgen Sjöberg.

Kinas ambassade i Stockholm tar til motmæle overfor DN. I en epost skriver de blant annet at kinesiske studenter som studerer utenlands er frie til å velge karriere. Utveksling og samarbeid er til fordel for alle parter.

- Vi tar kraftig avstand fra alle grunnløse anklager mot kinesiske universiteter, og aksepterer ikke at Kina framstilles som en slags trussel, skriver ambassaden.

PST: Kjenner problemstillingen

- Vi er klar over problemstillingen, kommenterer PSTs senioranalytiker Per Marius Frost-Nielsen til forholdene som kommer fram i den svenske avisas granskning.

- Når norske universiteter søker om tillatelse gjennom eksportkontrollovgivningen til å ta imot forskere eller stipendiater fra Kina: Kan tilhørighet til noen blant disse syv universitetene være grunn til å ikke slippe dem gjennom?

Grenseløs forskning er en utfordring for PST

- Det er ikke ulovlig i seg selv å tilhøre et av disse syv universitetene. Et universitet er en stor institusjon. Det er mulig å komme fra forskergrupper som ikke forsker på sensitive tema, sier Frost-Nielsen.

Men PST-analytikeren minner om den gjennomgående tette koplingen mellom akademia og militær virksomhet i Kina.

- Denne koplingen gjør det generelt mer utfordrende å identifisere personer og miljøer hvor sikkerhetshensyn utfordres.

I et intervju med Universitetsavisa i 2018 gikk Frost-Nielsen sammen med sjef for PST Midt-Norge, Per Hollum, ut med en varsel om at kinesiske myndigheter året før innførte en egen lov om at kinesiske borgere plikter å stå til myndighetenes disposisjon når de er på reise i utlandet.

«We’re both surprised and confused by their irresponsible and baseless accusation»

- Det innebærer at så lenge man fortsatt har en aktiv tilknytning til hjemlandet så forventes det at man er samarbeidsvillig, sa PST den gangen.

I et tilsvar benektet Kinas ambassade i Norge eksistensen av loven som PST henviste til. Men at det forholder seg slik, er senere trukket fram både i E-tjenestens rapport Fokus 2022 og PSTs nasjonale trusselvurdering samme år.

Dagens Nyheter avslørte i januar at stipendiater som antas ved svenske høyere læresteder må skrive under på hemmelige avtaler som sikrer lojalitet til regimets interesser. Dette er i flukt med de kinesiske lovbestemmelsene PST og E-tjenesten har informert om. Khrono omtalte DNs avsløring først i Norge.

Mangler oversikt

Universitetsavisa har spurt ledere ved de fire store breddeuniversitetene NTNU, UiO, UiB og UiT, om man fører oversikt over hvilke kinesiske moderinstitusjoner forskere og forskeraspiranter kommer fra.

De foreløpige tilbakemeldingene går i retning av at svaret er nei.

Ved NTNU henvendte vi oss i tillegg til de teknologitunge Fakultet for ingeniørvitenskap og Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, med spørsmål om man for tida har forskere eller stipendiater med bånd til «De syv sønnene.»

Dekan Olav Bolland ved IV-fakultetet besvarer henvendelsen med å henvise til prorektor for forskning Tor Grande, mens dekan Ingrid Schjølberg ved IE-fakultetet bekrefter at man har noen gjesteforskere/stipendiater som er utdannet ved noen av de syv universitetene.

Grande: Kvalifikasjonsprinsippet avgjør

IE-dekanen bekrefter at NTNU har gjesteforskere/stipendiater fra de aktuelle universitetene på opphold for tida. Men NTNU sentralt holder seg ikke med en egen oversikt, slår prorektor for forskning, Tor Grande, fast overfor UA.

- Vi fører ikke noe register over hvor doktorgradsstudenter hos oss er utdannet. Det vi vurderer når vi velger ut kandidater er den faglige kvaliteten på universitetene som de kommer fra og søkernes karakterer, fordi vi vil ha de beste, sier Tor Grande.

Derfor må kvalifikasjonsprinsippet er avgjørende, framholder NTNUs prorektor for forskning.

- Det er viktig å være klar over art universitetene hverken kan eller skal opptre som etterretningsorganisasjoner. Den rollen har norske myndigheter. Det er de som utsteder oppholdstillatelser til alle kinesere som kommer til NTNU.

Grande viser til reglene som gjelder i Norge i stillingsannonser for vitenskapelige stillinger til teknologifakultetene. Her står følgende på engelsk:

“The engagement is to be made in accordance with the regulations in force concerning State Employees and Civil Servants, and the acts relating to Control of the Export of Strategic Goods, Services and Technology. Candidates who by assessment of the application and attachment are seen to conflict with the criteria in the latter law will be prohibited from recruitment to NTNU.” (UAs utheving)

- Må ikke være naive

- Vi skal ikke være naive, understreker prorektoren.

- I Kina er alle kinesiske universiteter underlagt staten som utøver en annen type kontroll enn vi er vant til i Norge. Dette gjelder Ikke bare «de syv brødrene» som Dagens nyheter skriver om. Dette er en realitet som vi må forholde oss til i samarbeidet med alle kinesiske universiteter.

De siste årene har NTNU skjerpet den interne sikkerheten på flere områder, framholder prorektoren.

- Samtidig vil jeg minne om at regjeringen gjennom Panorama-strategien har definert Kina som et land som er særlig interessant for Norge og hvor målet er å øke samarbeidet om forskning, høyere utdanning og innovasjon. Strategien gjelder fortsatt, sa Kunnskapsdepartementet til oss så sent som i fjor høst.

Han viser til at KD ikke har gitt beskjed om at NTNU skal boikotte bestemte kinesiske universiteter.

- Internasjonal kunnskapsdeling er jo i utgangspunktet et gode. Kinesiske universiteter ligger i forskningsfronten på mange områder, sier Tor Grande.

Stølen: Opp til diskusjon

I en overordnet kommentar fra Universitetet i OsloSS slår rektor Svein Stølen fast at det overordnede ansvaret ligger hos ham.

- Men i praksis må mye av oppfølgingen delegeres. Jeg forventer på at forskningsmiljøer og institutter som inviterer gjesteforskere og stipendiater til Universitetet i Oslo ser grundig på CV og dermed også på hvilken institusjon kandidatene kommer fra. Det krever både bevissthet og kompetanse, og vi har i de siste årene intensivert arbeidet med å bygge den nødvendige kompetansen og bevisstheten om ansvarlig internasjonalt samarbeid blant instituttledere og ansatte, sier Stølen.

Universitetet han leder har etablert en intern ressursside om slike spørsmål.

- Vi mener vi er kommet et godt stykke videre. Vi har et større seminar om temaet i mars. Da møtes vi med dekaner og instituttledere for å diskutere hvordan vi arbeider med ansvarlig internasjonalt samarbeid i geopolitisk krevende tider. Dette omfatter samarbeid med autoritære stater som Kina, sier UiO-rektoren.

- Ved Universitetet i Tromsø er opprinnelsesland en del av den samlede vurderingen som skal gjøres i forbindelse med vurderinger av gjesteforsker-opphold. Vi arbeider nå med å sikre at denne type vurderinger blir gjort på en mer systematisk måte ved UiT, gjennom nye retningslinjer og rutiner for vurdering av gjesteopphold, også opp mot regelverk for eksportkontroll, skriver avdelingsdirektør Odd Arne Paulsen i en epost.

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen melder at man vil komme tilbake med nærmere info.