Ferie, fritid og arbeid

Slik situasjonen er nå, virker det altså som om administrativt ansatte må trygle og mase – og altså bruke verdifull arbeidstid – på folk om å registrere ferie. Jeg mottok selv en slik bønn for ikke så mange uker siden, siden jeg som så ofte før hadde glemt det. Det er sløvt av meg og jeg er den første til å beklage den ekstra administrative belastningen dette medførte. Men faktum var at jeg som vanlig knapt hadde knapt hatt noe ferie å snakke om i egentlig forstand, og at jeg ikke hadde konkrete planer om det heller. Det endte som det alltid gjør, jeg registrerte fem vilkårlige sommeruker, til ære for DFØs nokså rigide rutiner.

I et land hvor regjeringen har lansert en visjon – noen vil kanskje si det er en dystopi – om at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land, må det da være mulig å lage et system som automatisk registrerer fem ukers ferie, for eksempel fire om sommeren og én i desember. Så kunne naturligvis ansatte som vil ha egentlig ferie på andre tidspunkter, endre dette etter sine egne behov.

Mange vitenskapelig ansatte har særlig uavhengige stillinger. Det innebærer at vi ikke registrerer arbeidstid, og dermed frasier vi oss også muligheten for overtidsbetaling. For meg og mange andre er denne modellen klart å foretrekke. Men det betyr i sin tur at skillet mellom arbeid, fritid og ferie er kunstig. Det er maksimalt et par dager i året jeg aldri gjør noe jobbrelatert, og det er i så fall på «røde» dager som uansett ikke kan registreres som feriedager.

Må si opp flere om du ikke registrerer ferie

Mange, også vitenskapelig ansatte, forholder seg til jobb og fritid på en annen måte enn meg. Jeg har både forståelse og respekt for at enkelte for eksempel ikke besvarer e-poster eller andre jobbrelaterte henvendelser i helger, på kveldstid eller i ferier. I så fall bør man registrere ferieuker, for da etablerer man et tydeligere skille mellom arbeid og fritid. Selv svarer jeg på enhver e-post så fort jeg kan. Ikke fordi jeg vil framstå som effektiv eller som pålogget til enhver tid, men fordi jeg ikke orker tanken på å bruke en hel arbeidsdag på slikt når jeg f.eks. er tilbake fra en kombinert ferie- og arbeidsreise.

Det er opplagt at ferieregistrering – om aldri så proforma – er en nokså ubetydelig byrde for den enkelte. Når konsekvensene for fellesskapet er så alvorlige som de potensielt er, burde det kunne forventes at vi tar oss tid til dette. Men faktum er altså dessverre at mange glemmer det, de ignorerer det, eller de får det ikke til. Da kan man enten beklage ansattes ignorans, latskap eller ubehjelpelighet, eller man kan forsøke å løse problemet andre måter. For eksempel kunne man tenke seg at folk i særlig uavhengig stilling signerte et dokument som ga arbeidsgiver – via et automatisert digitalt system – tillatelse til å registrere ferie på den ansattes vegne.

Et litt mer radikalt alternativ ville være å skrote DFØ, som åpenbart ikke er tilpasset mange vitenskapelig ansattes arbeidssituasjon og arbeidsavtaler. Men vi har vel dessverre ingen garanti for at et alternativt system ville blitt noe bedre.

Ytring

Hvordan skal jeg få til å ta ut ferie slik NTNU sier at jeg skal?