En felles formidlingsplattform?

«Debatten er et underholdningsprogram» skrev ernæringsbiolog Marit Kolby i Nettavisen den 6. november. Kanskje har hun helt rett. For det er jo tydelig: Sterke, unyanserte uttalelser fra mennesker som aldri burde vært invitert, er blitt vanlig kost. 

Ytring

Tilbyr vi ungdommen den rette utdannelsen?

For mange i Norge er jo Debatten på NRK nettopp det navnet gir inntrykk av: det er her det avgjøres. Det er her Debatten med stor D taes. Vi smører alt for mye kveldsmat, setter oss godt til rette i sofaen og skrur på. Avisoverskriftene har flydd i alle retninger, og Ola Nordmann er forvirra og sulten på opplysning. Nå skal det bli vei i vellinga. Som regel er jeg skuffet før vi er kommet halvveis. 

Hvorfor inviteres dritt-slengende, selvforherligende politikere som overhodet ikke har lært å si «vet ikke»? Hvorfor inviteres man i kraft av å være influenser og komiker i en debatt om sunt kosthold? Sånn sitter jeg hele kvelden og humrer og kjefter i skjegget – og ser videre… For det er jo underholdende. Helgakos midt i uka. Likevel: Om sannheten byttes ut med underholdning, spør jeg med Kolby: Er ikke dette et stort problem? En underholdningspandemi som tar livet av sannheten. Som akademiker med samfunnsansvar om å ta sannheten i forsvar, spør jeg: Hva kan jeg gjøre?

Sannhet har lav underholdningsverdi

For vi må jo være ærlige. Det er mye kjedeligere å se fire akademikere sitte rundt et bord i nyansert, kaffedrikkende samtale. Pilotprosjektet Nyans ved NTNU er et forsøk på sistnevnte. Politikerne er byttet ut med nerder og akademikere. Debatt er byttet ut med samtale. Problemet er at kunnskapsløse politikere, som snor seg vekk fra spørsmålene som slimete åler, er mye mer underholdende å se på. Noen ganger bør man likevel legge vekk godteriet og ølen, se seg i speilet og heller spørre: Hva bør jeg fôre meg med?

Sunt kosthold

Selv en ung mann som meg ser at SoMe og tidsånden allerede har fragmentert og slitt samfunnet i stykker. Sannheten jages fra skanse til skanse. Ungdommen ser nyheter på Tiktok (!!) og beslutning taes på avisoverskrifts-nivå. Som om ikke det var nok, så fores vi med de overskriftene og SoMe-innleggene som algoritmene tror vi vil ha. Det som klør i øret, og som fanger oss. Ekkokammer og skyttergravskrig, her kommer vi! Ikke vær naiv: Du blir hva du spiser. Tankene dine blir til ut fra hva du hører.

Som akademiker er jeg stygt redd for denne utviklingen. Studentene mine er dårlige i kildekritikk, og de trenger gode, offentlige forbilder å se opp til. Ikke unge influensene som er kjøpt og betalt. Ikke politikere som kaster sannheten under bussen og sverger troskap til partiprogram og skult agenda. Ikke et kjøpt og betalt NRK Debatten, midt i uka. For ølen og godteriet tar vi i helga. Til hverdags bør vi heller fores med variert og sunn kost. Nyansert prat uten betalte baktanker.

Sammen er vi sterke

gjesteskribenten

Bill. mrk. Hårsår, lettkrenket akademiker med tandert ego og ømme tær

Jeg har et forslag. Hver enkelt av oss får ikke gjort så mye, men sammen kan vi gjøre noe. Hva om universitetene gikk sammen og laget en uavhengig plattform for god formidling? Glem politikerne. Glem spåkonene og Tiktokerne. Om de feite bokhyllene dine er mer enn imponerende bakgrunner i Zoom-møter, så bør du slippes til orde og opplyse oss andre, på det du kan. Ikke bare skriftlig, for ungdommen kan snart ikke lese (dessuten har vi SNL). 

Det vi mangler, er derimot en felles, uredd, fagfellevurdert plattform for offentlig formidling via podcast og video. Den kan ikke eies av enkeltpersoner, eller aktører med underliggende agenda. Den må være fri og nyansert, som sannheten selv. Nyans, kunne vi kalt det. Eller Lytring! Begge disse finnes faktisk, og er spede forsøk på å bygge opp noe. Se det for deg: UiT, NTNU, Nord Universitet, UiO, UiA, USN, UiS, osv… med en felles, uavhengig plattform. Vi bør gi ungdommen et godt alternativ til underholdningspandemiens oppgulp og feberfantasier.

For… om ikke vi akademikere – selverklærte kunnskapens voktere; sannhetens siste skanse – om ikke vi tør tale dens sak, hvem skal da gjøre det? Noen må lære ungdommen om sunn skjerm-kost.

Akademia: akt ditt samfunnsansvar!