HR-avdelingen har betalt for hele lærlingeordningen ved NTNU. Nå må de spare penger, og vil at enhetene som bruker lærlinger tar størsteparten av regninga.
HR-direktør Arne Hestnes har bedt om at enhetene som bruker lærlinger tar sin del av regninga. Dekanene har gitt ham klarsignal for det.Foto: Privat
65- 70 lærlinger har NTNU som arbeidsplass. Hittil har Fellesadministrasjonen ved HR og HMS-avdelingen lønnet disse lærlingene. De har også driftet Opplæringskontoret med to årsverk.
NTNU får et tilskudd fra fylkeskommunen for dette, men tilskuddet har langt ifra dekket alle utgiftene.
- Grunnfinansieringen er for liten, så vi har gått med underskudd hvert år. Nå har vi fått reduserte budsjetter i tillegg, og kan ikke lenger fortsette å betale hele regningen, sier HR-direktør Arne Hestnes til UA.
HR har vurdert å redusere fra 65 læringer til 35, for å minske utgiftene. Men da saken ble tatt opp i Sesam i november 2024 protesterte fagforeningene.
- De tillitsvalgte ønsker ikke en slik utvikling, og det gjør heller ikke vi i HR. Å ha lærlinger er en del av samfunnsoppdraget. Lærlingene er god arbeidskraft, det er meningsfylt å lære dem opp, og de er en viktig rekrutteringspool for NTNU. Derfor prøver vi nå å finne en ordning for å beholde så mange som mulig, sier Hestnes.
Tirsdag denne uken luftet derfor HR et nytt forslag i dekanmøtet - nemlig at enhetene selv bidrar til regningen for lærlingene sine.
- Vi foreslo at vi forsøker å beholde 65 lærlinger, men da må enhetene være med å betale, sier Hestnes.
Dekanene var positive til dette forslaget, som innebærer at enhetene selv må betale 125.000 kroner per lærling. HR bidrar med et tilskudd på ca. 111.000 kroner per lærling i året, basert på avdelingens budsjett og tilskuddet fra fylkeskommunene.
Det innebærer at enhetene selv må budsjettere med lønn til lærlinger og faglige ledere, og så får de et årlig tilskudd per lærling de har ansatt.
- HR mener dette er den mest rettferdige måten å betale for lærlinger på. Den vil gi en rettferdig kostnadsfordeling, og vil synliggjøre utgiftene der verdiskapningen er, nemlig hos enhetene, sier Hestnes.
For dyrt?
- Kan man risikere at enhetene synes dette blir for dyrt for dem, og at de ønsker færre lærlinger?
- Dekanene er positive til ordningen, men de kan ikke garantere at enhetene fortsatt vil ha like mange lærlinger. Dette vil også avhenge av at de har nok veiledere til dem, eller om de har samme behov som før. Det er ikke nødvendigvis knyttet opp til økonomi. Men det ble også nevnt, at så anstrengt som økonomien er på enkelte institutt, vil økonomi også være en faktor, sier Hestnes.
Fellesadministrasjonen har selv rundt 30 lærlinger, som avdelingene må betale en andel av kostnadene for, etter samme mal som instituttene.
- Vi må nå gå en runde med avdelingsdirektørene i Fellesadministrasjonen, for å høre hva de synes om løsningen. Hvis de i likhet med dekanene er enige i at dette er en god løsning, så ser det lovende ut for å opprettholde ordningen med et stort inntak av lærlinger, sier Hestnes.
- Den prisen fikk vi for kvaliteten på arbeidet vi gjør, ikke for antallet lærlinger. Vi har levert veldig godt på lærlingarbeidet, og vi har lagt ned mer ressurser og tatt imot flere lærlinger enn andre universiteter, sier Hestnes.
De fakultetene som bruker lærlinger mest, er Fakultet for ingeniørvitenskap, Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk og Fakultet for naturvitenskap, i tillegg til Fellesadministrasjonen.
- Ikke urimelig å dele kostnadene
Thomas Ferstad, nestleder for NTL ved NTNU, var en av dem som var kritiske da HR foreslo å kutte i antall lærlinger.
Thomas Ferstad i NTL mener instituttene vil få mye arbeidskraft tilbake for disse pengene.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
- Det er fornuftig at man nå har begynt å diskutere andre løsninger, denne diskusjonen burde vi hatt før man begynte å snakke om kutt, sier Ferstad.
Han synes ikke det er en urimelig løsning at utgiftene fordeles mellom fellesadministrasjonen og de instituttene som har lærlinger.
- Det viktigste for oss er at NTNU fortsetter å ta ansvar for at vi tilbyr læreplasser! Det ligger til vårt samfunnsansvar, sier Ferstad.
Han påpeker også at siden Fellesadministrasjonen har mange lærlinger, vil mye av kostnadene falle på dem uansett.
- Er du bekymret for at enhetene vil ta imot færre lærlinger når de må betale selv?
- Det er ikke til å stikke under stol at endel institutter har dårlig råd, og at det kan ha en effekt når man fordeler kostnadene. Men samtidig tror jeg de færreste instituttene vil brekke ryggen av en såpass moderat kostnad. Jeg tror nok de får mye arbeidskraft tilbake for disse pengene, sier Ferstad.
Han sier NTL får tilbakemelding om at NTNU har mange dyktige lærlinger som bidrar godt, og at de er en rekrutteringsbase for NTNU, som sikrer at universitetet har kompetansen det trenger.
Lærlinger viktig for NTNU
Eirin Marie Skjøndal Bar er hovedtillitsvalgt for Akademikerne/Tekna ved NTNU. Hun sier det er viktig for både NTNU og samfunnet at antallet lærlinger opprettholdes.
Eirin Marie Skjøndal Bar, leder for Akademikerne/Tekna, mener man må tenke ett NTNU.Foto: Sigurd Sjåvik
- I tillegg til samfunnsansvaret har vi også god nytte av lærlingene, og de brukes som reell arbeidskraft. En lærling skal bidra med et halvt årsverk i året. Hvis vi ikke hadde hatt lærlinger, måtte vi funnet annen arbeidskraft for å dekke inn dette, noe som ville utgjort en merkostnad på ca sju millioner kroner ved NTNU i 2024, sier Bar.
Hun tror det er viktig å tenke ett NTNU når det gjelder finansieringen.
- Vi må se helhetlig på effektene av de foreslåtte tiltakene, for å unngå å sub-optimalisere. Blir fokuset for snevert når en skal gå i balanse ett sted, kan det medføre ekstra utgifter et annet sted. Det vil i tilfelle være å spare seg til fant, sier Bar.
