Går til ny kamp om lønnsnemnda
I fjor mislyktes Unio med å endre sammensetningen i organet som avgjør lønnstvister. Nå går de ut sammen med Akademikerne og YS og ber om ny behandling.
Leder i YS Hans-Erik Skjæggerud, leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg og leder i Unio Steffen Handal.
Foto: Unio
Akademikerne, Unio og YS foreslår en ny modell der rikslønnsnemnda kun består av tre nøytrale medlemmer, samt de to partene som er direkte involvert i tvisten.
Det skriver de tre hovedsammenslutningene i en pressemelding.
De mener dagens ordning med ikke-nøytrale medlemmer svekker tilliten til institusjonen som skal behandle tvister mellom tariffparter. Blant annet var det denne nemnda som endte opp med å ta de endelige beslutningene i fjorårets lønnsoppgjør.
- Prøver å påvirke med sine interesser
Siden 1952 har det vær en ordning med ikke-nøytrale medlemmer. LO og NHO har sittet i nemnden der staten ikke er part. I saker der staten er part er det LO Stat og en representant fra staten som opptar de ikke-nøytrale plassene.
De ikke-nøytrale har ikke stemmerett, men sammenslutningene som ikke har plass i nemnda mener de har mulighet til å påvirke.
- Vi har sett på behandlingene i nemndene over tid, og vi ser at de ikke-nøytrale medlemmene tar stilling til tvister, og prøver å påvirke de nøytrale medlemmene med eget syn og egne interesser, selv om de ikke har stemmerett. Det er svært uheldig og svekker den demokratiske prosessen, sier Hans-Erik Skjæggerud, lederen i YS i pressemeldingen.
- Trenger ikke å bli passet på
Nemndene ble sist oppnevnt av regjeringen for perioden 1. mars 2022 – 28. februar 2025. Unio og Akademikerne forsøkte å endre sammensetningen i nemnda i forkant av fjorårets behandling i nemnda. Dette forsøket ble slått ned i Stortinget.
- Det er på høy tid å fjerne den udemokratiske ordningen med ikke-nøytrale medlemmer. Vi trenger ikke NHO og LO til å passe på oss andre, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne.
Akademikerne, Unio og YS skriver at de 11. desember sendte et felles brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet der de ba om lovendring for å fjerne ordningen med ikke-nøytrale medlemmer i Rikslønnsnemnda.
- Vi ber om en lovendring fordi vi mener at praksisen med Rikslønnsnemndas sammensetning er utdatert og den svekker tillitten til avgjørelsene som tas. Tillit til institusjonene er en forutsetning for den norske modellen sier Steffen Handal, leder i Unio.
