Det framgår av de tre kjennelsene Rikslønnsnemnda offentliggjorde onsdag formiddag. Staten har ikke fått gjennomslag for likelydende avtaler denne gangen, men nemnda utelukker ikke en annen løsning neste gang dersom forhandlinger ikke fører fram, ifølge Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
Fakta
Fakta om statsoppgjøret
Akademikerne og Unio brøt meklingen i statsoppgjøret fordi tilbudet fra staten innebar at de i praksis ville blitt fratatt tariffavtalen Akademikerne fikk mens Erna Solberg (H) var statsminister. Denne avtalen overlater til partene i den enkelte virksomhet å fordele lønnsmidlene slik de blir enige om. Unio sluttet seg til avtalen i 2022.
Staten som arbeidsgiver ønsker å gå tilbake til ordningen fra før 2016, da det var én hovedtariffavtale for alle organiserte.
LO og YS Stat aksepterte først statens tilbud, men det ble så nedstemt av LO Stat i deres uravstemning før sommeren. Istedenfor å erklære streik, valgte LO Stat å be om frivillig lønnsnemnd. YS Stat valgte å takke ja til avtalen.
Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) grep inn med tvungen lønnsnemnd mot Akademikernes streik etter bruddet i statsoppgjøret 2. juni. Tre dager senere stanset hun også Unios streik.
Dermed ble det opp til Rikslønnsnemnda å avgjøre hva slags lønnsoppgjør de ansatte i staten skal ha i år.
Unio og akademikerne møtte i rikslønnsnemnda 7. november. LO Stat møtte i nemnda 15. november. Konklusjonene fra nemnda ble annonsert 20. november.
- For staten har dette hele tiden handlet om å sikre lik lønn for likt arbeid, uavhengig av hvor du er organisert. Selv om staten ikke fikk gjennomslag for én avtale i år, har vi fått flere viktige seiere, som jeg mener samlet legger til rette for at vi kan få én avtale gjennom forhandlinger mellom partene, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung tror på muligheten for én avtale framover.Foto: Ola Gamst Sæther
Statsoppgjøret i våres endte i konflikt, med to streiker og en negativ uravstemning. Regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd mot streikene til Unio og Akademikerne. Oppgjøret til LO Stat gikk til frivillig lønnsnemnd.
- Tydelig korreks til staten
Både Akademikerne og Unio jubler for resultatet
- Dette er en viktig seier både for Akademikerne, for høyt utdannede og for å sikre tjenestene staten leverer. Vår avtale er det beste verktøyet for sikre at folk med høy utdannelse velger staten som arbeidsplass. Uten den vil staten få problemer med å levere de tjenestene vi alle trenger og forventer, sier Akademikerne-leder Kari Tønnessen Nordli i en pressemelding.
Leder av Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli, mener LO har skapt feil bilde av «galloperende ulikheter» i offentlig sektor.Foto: Tobias Willumstad
Unio Stat skriver i en pressemelding at staten som forhandler heretter må ta hensyn til flertallets og virksomhetenes behov, og ikke en ideologisk ordre fra politikerne.
- Kjennelsen i Rikslønnsnemnda er en tydelig korreks til staten som arbeidsgiver, som i stedet for reelle forhandlinger har forsøkt å tvinge motparten over på en avtale den selv har diktert. Nå forventer vi en helt annen og mer konstruktiv arbeidsgiverpolitikk fra regjeringen og statens personaldirektør, sier leder i Unio Stat, Guro Lind.
Kjennelsene til Rikslønnsnemnda kan ses som en triumf for Unio og Akademikerne og et sviende nederlag for LO Stat. Mens Unio og Akademikerne får inn i en ny tariffperiode der hovedkravet i praksis er innfridd, blir LO Stat tvunget inn i avtalen medlemmene sa nei til i uravstemning.
I sakene til Akademikerne og Unio har Rikslønnsnemnda falt ned på at hovedtariffavtalen for perioden fram til neste hovedoppgjør i 2026 skal lyde tilsvarende avtalene staten hadde med dem i foregående periode. Størrelsen på avsetning til lokale forhandlinger er endret i tråd med årets oppgjør.
I saken til LO Stat landet Rikslønnsnemnda på at avtalen mellom staten og YS Stat skal gjøres gjeldende til hovedoppgjøret om to år. Dette er den samme avtalen som LO Stat inngikk med staten under oppgjøret, men som ble forkastet av medlemmene i uravstemning.
LOs partsrepresentant sier at dette har vært det vanskeligste oppgjøret på svært lang tid for LO Stat og forbundene.Foto: LO Stat
- Selvfølgelig er vi skuffet over at vi ikke nådde fram med hovedkravet, for vi mener at vi har gode argumenter for at det skal være likelydende avtaler. Marsjordren fra medlemmer og tillitsvalgte før oppgjøret var at prioritet én skulle være å komme tilbake til likelydende tariffavtaler, sier Henriette Jevnaker, som var LOs partsrepresentant under Rikslønnsnemndas behandling i en pressemelding.
Ikke bra nok da og ikke bra nok nå
LO sentralt sa først ja til den samme avtalen som YS. Spesielt NTL, som er det største forbundet i LO Stat, var kritisk til avtalen. De opplevde at den i for stor grad var basert på Akademikerne og Unios avtale, med en stor pott som forhandles for lokalt.
- Dette var ikke bra nok da, og det er ikke bra nok nå. Vi forventet at nemnda forholdt seg til medlemmenes nei og LO Stats krav inn til nemnda. NTL har kjempet med nebb og klør for en tariffavtale som sikrer alle ansatte i staten lønnsutvikling, sier forbundsleder Kjersti Barsok i NTL.
Forbundet er det største enkeltforbundet i staten, og det forbundet i LO Stat med flest statsansatte.
Kjersti Barsok i NTL er skuffet over utfallet fra nemnda.Foto: Adrian Nielsen / NTL
