NTNU har jobbet med hvordan de kan sikre akademisk frihet i sammenheng med næringslivssamarbeid. Torsdag ble forslagene lagt fram for styret.
- Hva skjer om det er kjente omstendigheter som er problematisk i et samarbeid, mens det samtidig er gode grunner til å ha et samarbeid – hva gjør man da, spurte Nina Refseth da hun løftet en etisk diskusjon under torsdagens styremøte. Bildet er fra et tidligere styremøte.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
NTNU har i etterkant av saken om rektor Anne Borgs avgang jobbet med kartlegging av eksisterende samarbeid med næringslivet.
Fakta
Overordnede prinsipper for samarbeidsavtaler ved NTNU
a. Avtaleteksten skal definere hvilke(n) del av NTNU som er avtalepart. Dersom NTNU skal være avtalepart, må dette forankres gjennom interne prosesser (beskrevet i punkt 5). Fakulteter og institutter har ikke myndighet til å inngå avtaler på vegne av hele NTNU. NTNU som avtalepart skal beskrives i henhold til punkt 7b.
b. Alle institusjonelle samarbeidsavtaler skal være i tråd med NTNUs etiske retningslinjer og eksportkontrollregelverket.
c. De institusjonelle samarbeidsavtalene skal regulere de økonomiske forholdene mellom institusjon og samarbeidende virksomhet. Ved inngåelse av institusjonelle samarbeidsavtaler skal partene ha til hensikt å utvikle konkret samarbeid, som gir merverdi for NTNU. Ressursbidrag i form av friske midler, evt. egeninnsats skal konkretiseres. Konkrete samarbeid, med utgangspunkt i institusjonelle samarbeidsavtaler, skal organiseres som egne prosjekt ved NTNU. Ved slike samarbeid skal det utarbeides underavtaler med konkrete mål, tiltak og budsjettposter for de ulike konkrete og/eller avgrensede bidrags- og oppdragsaktivitetene, herunder tilgang til infrastruktur og data.. Hver part dekker sine kostnader til forvaltning av avtalen, herunder egeninnsats og bruk av infrastruktur. Dette må forankres ved nærmeste leder.
d. Arkivering og åpenhet
Den institusjonelle samarbeidsavtalen og tilhørende saksdokumenter skal arkiveres i NTNUs arkivsystem. Forvaltningsansvarlig for avtalen er ansvarlig for arkivering av avtalen. Som en offentlig aktør er NTNU underlagt offentlighetsloven. Det er også av forskningsetiske grunner viktig at det er åpenhet omkring avtalene. Dette innebærer at allmenheten i utgangspunktet har rett til innsyn i alle avtaler og saksdokumenter knyttet til forvaltningen av disse. Prosjektbeskrivelser og samarbeidspartneres konfidensielle informasjon vil det kunne være adgang til å unnta fra innsyn. Institusjonelle avtaler hvor NTNU er avtalepart legges ut åpent på NTNUs hjemmesider.
Kilde: NTNUs styrepapirer.
I tillegg har universitetet jobbet med retningslinjer for nye institusjonelle samarbeid. Blant annet med mål om å opprettholde akademisk frihet ved universitetet.
Rektor Borg ble kritisert for å ha kontakt med næringslivaktører i NHO i sammenheng med kritikk hun ytret mot to NTNU-forskerne. Mange mente dette gikk på akkord med den akademiske ytringsfriheten.
I sammenheng med dette kom det også fram at NTNU hadde en samarbeidsavtale med NHO som omhandlet «samarbeid om rammebetingelser og strategiske kommunikasjonstiltak».
Prorektor for nyskaping Toril Hernes la fram saken for styret torsdag.
- Det er viktig å få fram at vi ikke har funnet noe ulovlig i avtalene NTNU eller fakultetene har med næringslivet, sa Hernes.
Likevel er det behov for mer strømlinjeformede avtaler, sa hun.
Nå skal NTNU i første omgang gå nøye igjennom avtalene med NHO, Kongsberg-gruppen og Sintef.
- Vi vil understreke at forsiktighetsregler som legges til grunn i første rekke skal ivareta NTNUs akademiske frihet, sa Hernes.
Resultatet av gjennomgangen skal rapporteres til styret i november.
Bør bli tydeligere at NTNU er uavhengig
Aksel Tjora sa at han savnet en sterkere betoning av NTNUs uavhengighet i de overordnede prinsippene.
- Det er viktig at vi får fram at NTNU står uavhengig av hva regjeringen har av politikk. Er det mulig å få NTNUs uavhengighet sterkere fram i prinsippene, spurte Tjora.
Aksel Tjora sa at NTNU kan føre sin egen utenrikspolitikk uavhengig av hva regjeringen skulle mene.Foto: Kamilla Østerberg
Han viste til at NTNU er uavhengig av regjeringen når gjelder å avslutte samarbeidsavtaler.
- Dette har jo blitt aktuelt når det gjelder Gaza og Kongsberg-gruppen. Vi kan ha vår egen utenrikspolitikk, og er ikke avhengig av regjeringens. Jeg mener at hvordan vi handler bør gjenspeile vår visjon – kunnskap for en bedre verden, sa Tjora.
Organisasjonsdirektør Bjørn Haugstad følte behov for å komme med en presisering til Tjoras uttalelser når det gjelder NTNUs uavhengighet.
- Jeg må presisere at bortsett fra i Universitets- og høyskoleloven, der statsråden er avskåret fra å instruere NTNU, så er vi å anse som en statlig etat. Jeg mener likevel det er klart at vi må kunne velge samarbeidspartnere. Men hvis vi ikke har en dekning for noe annet i loven, så er vi en statlig etat. Der ligger det altså en begrensning, sa Haugstad.
På spørsmål om dette påvirker Tjoras uttalelser på noen måte, svarte Haugstad slik:
- Jeg ønsker bare å påpeke at det er en avveining her, og skal være forsiktig med å si om det har en påvirkning på om de synspunktene Aksel kommer med her er problematiske eller ikke, sa Haugstad.
Bjørn Haugstad sa at det finnes en avveining mellom NTNUs institusjonelle frihet og rolle som statlig etat.Foto: Kamilla Østerberg
NTNU må passe seg selv
Ekstern styrerepresentant Nina Refseth presiserte at det er bare NTNU selv som kan passe på NTNUs akademiske frihet, og at man ikke kan forvente at samarbeidspartnerne skal gjøre den jobben.
- Jeg synes også det er interessant når det kommer til den etiske vurderingen. Hva skjer om det er kjente omstendigheter som er problematisk i et samarbeid, mens det samtidig er gode grunner til å ha et samarbeid – hva gjør man da? Det kunne jeg godt tenke meg å vite mer om, sa hun.
Rektor Tor Grande oppsummerte at det var gode kommentarer som ledelsen tar med seg videre.
- Vi jobber litt med retningslinjene ut fra denne diskusjonen, men vi bør ikke utsette oppstarten med arbeidet, sa han.
Ba om at NTNU må sikre seg fra eksterne interesser
Under det ekstraordinære styremøtet 15. desember 2023 som omhandlet rektor Anne Borgs håndtering av saken som førte til hennes avgang vedtok styret blant annet:
«Styret understreker videre at NTNU skal forvalte og forsvare den akademiske friheten, uavhengig av eksterne interessenter, og at dette ivaretas i samarbeidsavtaler. Styret ber om at eksisterende relevante avtaler gjennomgås for å sikre akademisk frihet og NTNUs uavhengighet.»
Retningslinjene som ble lagt fram torsdag skulle svare ut denne bestillingen lagt fram for styret.
«Akademisk frihet omfatter både institusjonenes uavhengighet og den enkelte forskers ytringsfrihet og faglige frihet og integritet, innenfor både forskning, utdanning, innovasjon, formidling og kunstnerisk utviklingsarbeid. Institusjonene har også et ansvar for å ivareta studentenes akademiske frihet,» heter det blant annet i retningslinjene.
Ikke ønskelig å begrense avtaler med næringsliv
Ved utarbeidelse av nye avtaler er det i retningslinjen etablert sjekklister og innledende vurderinger som skal gjøres forut for inngåelse av nye avtaler.
Målet er å sikre at nye avtaler er i overenstemmelse med ansatte og studenters akademiske frihet. På den andre siden understrekes det i styrepapirene at det ikke er ønskelig å sette grenser på antall samarbeidsavtaler med næringsliv. Dette er regnet som en av NTNUs sentrale satsningsområder.
Blant minimumskravene for avtaler NTNU skal inngå er blant annet at det skal være tydeliggjort hva hensikten til avtalen er og hva den skal generere av utfall. Samt å sørge for at avtalene følger universitetets krav om blant annet akademisk frihet, immaterielle rettigheter, konfidensialitet og økonomi.
Rektor signaliserer også at han vil informere om retningslinjene i forhold til eksisterende avtaler.
«NTNU vil ikke ensidig ha anledning til å justere avtalene, men vil ta initiativ til justeringer dersom de inngåtte avtalene vurderes å ikke være i samsvar med den nye retningslinjen.», står det i sakspapirene.
