«Med ord starter vi kriger, med ord gifter vi oss»

Snart går «Kunnskap for en bedre verden» ut på dato

NTNUs strategi varer ett år til. Den er forsøkt fanget med ord som Kunnskap for en bedre verden, samt de tre K-ene kreativ, konstruktiv, kritisk, siden lagt til: respektfull. Nå skal det formuleres ny strategi, muligens formulert med nye fine ord. Nytilsatt rektor Tor Grande inviterte til debatt i Dokkhuset mandag kveld for å drodle litt omkring dette. Han hadde med seg et knippe innledere til å kaste opp noen baller mens han satte seg på første benk med notatblokka i hånden. En etter hvert nokså fullsatt sal fulgte interessert med.

Mål: formulere ny strategi toppet med ny visjon, formulert i bevingede ord. Men er nå ord så viktige, utover flotte formuleringer til bruk i festtaler?

Professor Siri Granum Carson ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap sa det slik:

- Noen av de aller viktigste tinga vi gjør i livet vårt, gjør vi ved hjelp av ord. Med ord starter vi kriger og bygger allianser. Med ord gifter vi oss. Skiller oss. Vi inngår avtaler og avslutter avtaler. Ord er viktige, på godt og vondt.

Carson siterte Ludvig Wittgenstein om samhandling – tannhjulet som snurrer fritt uten å bevege noe annet, er ikke en del av maskineriet. En visjon som ikke beveger, gir ingen mening. Den må inspirere til handling.

Hva binder oss sammen?

Men hvilken handling? Hva gjør man ved et universitet? Helge Holden, matematikkprofessor og nyslått ridder av St. Olavs orden, samlet svaret i et ord.

- Så hva er det som binder oss sammen på universitetet? Det er kunnskap. Vi skaper den, vi forvalter den, og vi formidler den. Og hvorfor gjør vi det? Jo, for å få en bedre verden. Kunnskap for en bedre verden. Så enkelt er det.

Dermed fikk Holden også sagt at han synes NTNUs eksisterende slagord er aldeles prima, og som det er ingen grunn til å skifte ut.

- Jeg syns det er perfekt. Jeg syns den sitter utrolig godt. Og det forklarer med få ord hvorfor vi er her, og hva vi holder på med, sa han litt senere.

Carson framsto som mer tvilende.

- Betyr det bare at: Ja, vi produserer kunnskap, og kunnskap er bra? I så fall så krever det veldig lite eller ingenting av oss. Eller betyr det sånn som jeg alltid har valgt å tolke det, at vi må produsere den rette kunnskapen? Den som faktisk fører til positiv endring. Kunnskap og teknologi er ikke iboende godt, i den forstand at det nødvendigvis fører til bedre liv, bedre samfunn, bedre verden, sa hun.

- Vi må utfordre det bestående

Carson ordla seg også kritisk til en for sterk satsing på fremragende vitenskap.

- Vi står i dag overfor flere store, komplekse utfordringer, som i hvert fall til dels skyldes såkalte fremskritt innenfor vitenskap og teknologi. Jeg tenker ikke minst på klimaendringer, trusler mot biodiversitet, forurensning. Så hva skal til for at kunnskap skal gi en bedre verden? Jeg mener at tida er inne for å utfordre det bestående, de bestående tankene om det. Og jobbe på nye måter.

Hva verden behøver er «transformativ kunnskap,» mener hun.

- Vi må bort fra business as usual. Er vi villige til å utfordre oss selv slik? Kanskje må vi i større grad utfordre eksellenskulturen – eller snarere eksellenskulten? – som dyrkingen av stjerneforskere, foreslo Carson.

- Dette har funket i tusen år

Holden markerte uenighet med et slikt syn.

- Jeg merker meg at NTNU over tid har endret måten å presentere seg på. Før var det eksellens, nå går det på bredde. Man har tatt inn over seg en ny realitet, at vi er Norges største universitet. Da er det lettere å gå for en god bredde enn å få de store spissene, sa han.

Det viktige er uansett å ha full akademisk frihet til å forfølge sine mål, understrekte Holden.

- Det gir de beste resultatene. Det har vist seg over 1000 år at det er den beste måten å frembringe ny kunnskap på.

Her er det essensielt å holde politikken unna. Holden viste til Syddansk Universitet som har lagt FNs bærekraftsmål til grunn for sin strategi. Strategien går slik: «Vi vil skape verdi for og med samfunnet for å arbeide med FNs verdensmål. Vi vil utvikle talenter som fremmer unike og innovative løsninger til gagn for en bærekraftig verden. Og vi vil bidra til å bryte grenser og forme en bærekraftig fremtid.»

- Jeg støtter FNs bærekraftsmål fullstendig, men dette er politiske mål som ikke har noe med et universitet å gjøre, framholdt Holden.

- Her må akademisk frihet vike

Imidlertid er det et felt hvor hensynet til akademisk frihet må vike.

- Og sånn som jeg skrev i Universitetsavisa, så mener jeg nok at hvis de to tingene står mot hverandre, eksportkontroll og akademisk frihet, så vil jeg nok la den akademiske friheten komme sekundært her. Det gjør meg veldig vondt å si det, men jeg ser ikke at det er noe alternativ, sa han.

Det er GRU-agenten ved UiT og den tysk-iranske forskeren ved NTNU som har fått Holden til å endre sin oppfatning om dette.

- Det har endret min måte å arbeide på som forsker. Inntil nå har jeg alltid tenkt at jeg står fritt til å se hvem jeg skal samarbeide med, hvem jeg skal samarbeide med, finne noen jeg kommer godt overens med, som er faglig dyktig, og som arbeider på samme feltet som meg. Men etter de to sakene som har vært det siste året, så tenker jeg annerledes på det.

Les alle ytringene om NTNUs nye strategi her

 Verdier i krig og fred

Hvordan ser NTNUs verdier ut når de omsettes i praktisk politikk? Av dem som har utfordret til debatt i UAs spalter i forkant av kveldens debatt, var Akademisk Nettverk for Palestina. De oppfordrer NTNU til å bryte alt samarbeid med Kongsberg-Gruppen, fordi KG produserer våpen som blant annet anvendes av den israelske hæren.

 - Er NTNUs verdier og kritiske tenkning romslige nok å prøve ut alternativer til NATOs herskende doktrine om at fred bygges best gjennom krig? spurte professor Ulrika Mårtensson, som er blant signatørene i ytringen. Det bør være mulig for NTNU å finne andre samarbeidspartnere og inntektskilder enn våpenindustrien, argumenterte hun.

Mårtenssons innlegg fikk professor og instituttleder Karl Erik Haug (bildet) til å reise seg og ta replikk. Han advarte mot forsøk på å gjøre NTNU til et aktivistisk universitet, og argumenterte med at dette er politikk.

Carson tok replikk fra scenen:

- Det må da være grenser for hvem vi vil samarbeide med. NTNU kan ikke være en totalt upolitisk institusjon, argumenterte hun.

- Jeg reagerer på at man gjør våpen til noe vondt. At de som produserer våpen er onde mennesker. Kongsberg er eid av den norske regjeringa. NTNU driver ikke utenrikspolitikk. Demokratiet må forsvares, i siste instans med våpenmakt. Ukraina forsvarer sin frihet med våpen fra Kongsberg, repliserte Haug.

Det hørtes flere stemmer i salen, men da signaliserte møteleder, kommunikasjonsdirektør Sigrun Berge Engen, at det var på tide å oppsummere.

 Verdien av å bli invitert

Hvor betydningsfullt er det å diskutere NTNUs verdier for åpen mikrofon? Professor Erlend Dehlin ved Institutt for lærerutdanning framhevet betydningen av å bli invitert. Å stille oppriktige spørsmål er også en form for invitasjon, sa han.

- Vi skal ikke ta for gitt at vi får lov til å stå her og bli invitert, sånn som vi gjør nå. Vi starter et misjonsarbeid. Det vi gjør her, er ingenting vi trenger å ta for gitt, verken i en universitetskontekst eller ellers.

Derfor er det også viktig at studentene inviteres inn til samtalen om NTNUs verdier. Student og utgående medlem i NTNUs styre Anders Lie Hagen medga at studenter flest antakelig ikke kan NTNUs visjon og verdier på rams, men:

- Det viktige er at de, gjennom studiene, erfarer NTNUs verdier.