Eksportkontroll
PST og NTNU uenige om nye forskrifter skal få tilbakevirkende kraft
Dersom UDs innspill til nye forskrifter for eksportkontroll og kunnskapsoverføring blir vedtatt vil kravene bli vesentlig skjerpet. Dersom de gis tilbakevirkende kraft kan pågående forskning bli stanset. Også enkeltforskeres ansattforhold kan bli berørt.
- Innsnevringen bryter med vår oppfatning av akademisk frihet, sier prorektor Tor Grande.
Foto: Espen Halvorsen Bjørgan
Oppdatert 14.30 med kommentar fra UD
Her lander PST og NTNU på diametralt motsatt syn. «PST anbefaler at forskriftsendringene gjøres gjeldende også̊ for løpende kunnskapsaktiviteter,» skriver sikkerhetstjenesten i sin høringsuttalelse. «Eventuelle overgangsordninger kan ikke gis virkning fra et tidligere tidspunkt enn den nye forskriftens ikrafttredelse,» skriver NTNU i sin kommentar.
Fakta
Ny forskrift for eksportkontroll
*I høringsnotatet foreslår Utenriksdepartementet nye og reviderte bestemmelser om kontroll av kunnskapsoverføring i forskrift 19. juni 2013 nr. 718 om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester (eksportkontrollforskriften). Endringsforslagene er hjemlet i lov av 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. (eksportkontrolloven).
* I forslaget legges det opp til lisensplikt for overføring av kunnskap «som anses å ha en militær anvendelse». Det vil bli gitt en generell lisens til utenlandske borgere fra «nærstående og allierte land - men for borgere fra et «begrenset antall land», må man søke om individuelle lisenser. Det dreier seg blant annet om landene Norge gjennomfører sanksjoner mot, som blant andre Russland og Iran.
UDs utkast til nye bestemmelser har vakt reaksjoner i UH-sektoren. Det hersker allmenn enighet om at institusjonene vil måtte søke om lisens langt oftere dersom forslaget blir vedtatt slik det foreligger nå.
- Bryter med akademisk frihet
NTNUs prorektor for forskning Tor Grande uttrykker særlig uro for at definisjonen av grunnforskning bli så innsnevret at det går ut over forskningssamarbeidet.
- Denne innsnevringen bryter med vår oppfatning av akademisk frihet, og vår forskningskultur som har lange tradisjoner, sa Grande til UA tidligere i høst.
Ifølge prorektoren for forskning har NTNU også stilt spørsmålstegn om det nye forslaget er avstemt med EUs fortolkning. Faren er at Norge setter strengere grenser enn sine naboland for hva som rammes av kontrollregimet.
- Vi stiller oss spørrende til hvorvidt dette kan bidra til å legge hindre for samarbeid med viktige europeiske institusjoner som TU Delft og ETH Zurich, sa Grande den gang.
De to institusjonene er med i NTNUs universitetsallianse Encance.
Grunnlovsstridig?
I utkastet til nye forskrifter drøftes det også hvorvidt innstramningene skal gjøres gjeldende for pågående prosjekter – med andre ord om de skal få tilbakevirkende kraft.
«Ettersom det allerede i dag er hjemmel til å kontrollere kunnskapsoverføring jf. høringsnotatets kap. 4, kan det argumenteres for at den styrkede kontrollen må gjelde for pågående kunnskapsdeling ... som allerede er igangsatt,» står det i utkastets kapittel 5.
En slik forordning må vurderes nøye, ettersom den kan oppfattes som grunnlovsstridig, advares det.
«Det må imidlertid veies opp mot eventuelle skranker i Grunnlovens § 97 og hensynet til forholdsmessighet. I en slik forholdsmessighetsvurdering må det blant annet ses hen til sektorens behov for forutsigbarhet, rimelighets- og ressurshensyn – også på myndighetssiden.»
En annen relevant problemstilling er hvilke arbeidsrettslige konsekvenser det vil kunne få for løpende ansettelsesforhold, dersom pågående prosjekter blir stanset som følge av innskjerpede regler.
Utkastet drøfter mulige mellomløsninger.
«Et alternativ til å gjøre de foreslåtte endringene gjeldende for løpende aktiviteter, er å innføre særskilte overgangsordninger. Et annet forslag kan være at endringene gjelder for kunnskapsdeling påbegynt 1. januar 2022. Overgangsordninger kan begrunnes ut ifra at arbeidet med å styrke kunnskapskontrollen har vært kjent over lengre tid og departementet gjennomførte et høringsmøte med berørte aktører i juni 2021.»
PSTs anbefaling
Politiets sikkerhetstjeneste er klar på hva de synes er best.
PST anbefaler at forskriftsendringene gjøres gjeldende også̊ for løpende kunnskapsaktiviteter, slik som etablerte ansettelsesforhold
«PST anbefaler at forskriftsendringene gjøres gjeldende også̊ for løpende kunnskapsaktiviteter, slik som etablerte ansettelsesforhold og påbegynte forskningssamarbeid,» skriver PST i sin høringsuttalelse, og begrunner sitt syn slik:
«Det er et klart behov for å sikre en forbedret kontroll med kunnskapsoverføringen, som over tid har vært svakere enn ønskelig. Dette gjelder spesielt innenfor universitets- og høyskolesektoren.»
UA har vært i kontakt med kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken i PST. Ingen der ønsker å kommentere høringsuttalelsen, og begrunner det med at PSTs syn er godt nok begrunnet slik det står.
NTNU: Kun nyansettelser
Ved NTNU opplever man at de foreslåtte innsnevringene vil ramme dette universitetet i særlig grad. NTNU hadde i 2015 om lag 165 årsverk vitenskapelige medarbeidere fra det myndighetene betegner som høyrisikoland. I 2021 var dette tallet økt til 384. Inkludert i disse tallene var 243 årsverk stipendiater i 2022, mot 101 i 2015.
I sin høringsuttalelse motsetter NTNU seg enhver form for tilbakedatering av reviderte forskrifter.
«UD har foreslått at det kan etableres overgangsordninger, men vi kan ikke se at det endrer noe når det gjelder tilbakevirkning. Eventuelle overgangsordninger kan ikke gis virkning fra et tidligere tidspunkt enn den nye forskriftens ikrafttredelse.
NTNU mener derfor at søknadsplikten kun skal omfatte nye ansettelser, og at den ikke kan få virkning for de som allerede er ansatt. Hvis kunnskapsoverføring til personer som allerede er ansatt skal bli definert som ulovlig, vil det i tillegg til en lovkonflikt bli både økonomisk, arbeidsmiljømessig og praktisk svært vanskelig å håndtere,» skriver NTNU i sin kommentar til utkastet.
UD: For tidlig å si når endringene trer i kraft
Høringsfristen gikk ut i juni, men det er ennå ikke klart når revisjonen av forskriftene er ferdigstilt, får UA opplyst fra UD.
- Utenriksdepartementet mottok mange høringsinnspill som vi gjennomgår nøye, i dialog med berørte aktører. Det er dessverre ikke mulig for oss nå å tidfeste eksakt når endringene vil tre i kraft. Vi vil samtidig understreke at kontroll med kunnskapsoverføring ikke er nytt. Det følger også av dagens eksportkontrollregelverk. Formålet med endringsforslagene er blant annet å tydeliggjøre denne kontrollen, skriver seniorrådgiver Marte Lerberg Kopstad i UDs kommunikasjonsavdeling.
