Et intervju med Universitetet
i Oslos rektor Svein Stølen
i, om ikke fri dressur, så i det minste med fullmakt til å resonnere fritt, er
en interessant affære.
Han
kaster seg gjerne inn i vide resonnementer, kikker gjerne ut av vinduet mens
tankene utvikler seg, før han
omsider vender i en loop tilbake til spørsmålet som
sendte ham ut vinduet. Det er også en ting: Han vender alltid tilbake til
utgangsspørsmålet.
Anledningen er UiO-rektorens stigende irritasjon over at NTNU egler seg inn på UiOs enemerker – se diskusjonen (krangelen, vil noen si) i forbindelse med at NTNU fikk tildelt 20 studieplasser for legeutdanning lokalisert til sin campus i Gjøvik.
Om dette har Universitetsavisa, Oppland Arbeiderblad og Khrono skrevet en del saker. Men den ballen er de enige om at dekan Hanne Harboe best fører videre.
Nye og pågående initiativer
Stølen er på vei inn på
oppløpssida som rektor. Han
har et og et halvt år igjen,
og han har noen klare tanker om hva han vil få til innen han går av og hva han ønsker å føre videre.
- Jeg er opptatt av utviklingen av Europa.
Vi må intensivere europeisk forskning og høyere utdanning for å sikre konkurransekraft. Slik sett skjer det jo
en del i Europa som er veldig positivt, sier han.
Men totalt sett så er Stølen mest opptatt av det de selv holder på med.
- Det er jo fort gjort
å bli selvopptatt eller selvgod, men likevel er det en del initiativer jeg er opptatt
av og som vi fokuserer på. Det
handler jo om å jobbe videre med mange av de initiativene som vi har
startet, sier han.
Initiativene det gjelder er
det europeiske forskningssamarbeidet i The Guild, lokalt er det
Livsvitenskapsbygget, Oslo Science City, samfunnsarenaen Domus Biblioteca og
det nye Vikingtidsmuseet.
- Så jeg føler jo egentlig at hoveddelen av min jobb handler om å faktisk
jobbe internt og få trøkk i
saker. Jeg mener også at vi
klarer en rimelig balanse mellom det å være nyskapende og det å sette i gang nye ting, utdyper Stølen.
Han varsler at det kommer ‘et par initiativ som
vi jobber med,’
men svarer blankt nei når vi spør om han kan si mer om det.
Savner fokus på forskning
- Når det er sagt så betyr det at det er jo en del ting som kanskje
ikke går helt i den retningen
vi hadde ønsket politisk. Også
har vi en lovlig valgt demokratisk regjering som har andre prioriteringer,
kommenterer han, og vi aner tankene går i retning Innlandet.
Men det er en annen ting som
ligger rektoren tungt for hjertet.
Jeg opplever at denne regjeringen snakker langt mer om utdanning enn forskning
- Jeg opplever at denne
regjeringen snakker langt mer om utdanning enn forskning. Jeg tror at vi
trenger mer fokus på forskning.
Et eksempel han drar fram er digitaliseringstrategien som
utvikles av regjeringen, der det er satt av en milliard til kunstig
intelligens. Om man man derimot ser på den siste Shanghai-rankingen som kom forrige uke og tar en titt på topp 50 i Computer Science og Engineering, ser man en trend.
- Her var det ti fra Kina i 2017. I dag er det
23. Det var tolv fra Europa, mens i dag er det seks. For meg er dette symptomer på
en ulik forståelse for
verdien av kunnskap, og der andre land som Kina investerer mer i slik kunnskap enn land i
Europa.
Det må satses tungt på forskning i Europa, og her
må Norge bidra, poengterer han. Men hva skjer?
- Det har blitt et felles
omkved i Norge, at det kommer til å bli tøffere budsjetter framover. Jeg synes ikke vi skal godta det.
Det er ikke den virkeligheten som finnes andre steder. Det er fint med en
milliard til kunstig intelligens, men for å si det sånn, hvis du ser hva som tilføres av institusjoner i andre land, så er
dette her begrenset, poengterer Stølen.
Eksportkontroll
Deretter utreder Stølen lenge og vel om arbeidet med bærekraftsmål, som han synes har havnet i bakleksa i
Norge og i Europa. Han er innom innføringen av skolepenger, og forskningssamarbeid med land i sør, som Africa-Europe Clusters of
Research Excellence.
- Hva kan Norge gjøre når det gjelder å påvirke utviklingen i Europa, når det gjelder disse
prioriteringene?
- Vi må foreta våre prioriteringer med våre egne ressurser. Samtidig er spørsmålet
hvordan vi utvikler forskning
og utdanningspolitikken videre? Jeg er opptatt av konkurranse, kvalitet,
konsentrasjon og diversitet i sektoren. Samtidig må vi søke å påvirke den europeiske politikken.
Norge er tett politisk på ulike prosesser i Europa. Universitetet i Oslo
jobber for eksempel gjennom The Guild, hvor vi har ti personer ansatt i Brussel, sier
han.
- Internasjonalt
forskningssamarbeid er bra. Men hva med risikoen for å utsette seg for
spionasje?
Stølen spenner ut sitt resonnement til å
omfatte risikoen for falsk info generelt. Han viser til en undersøkelse utført av irske statistikere, som konkluderer med at 62 prosent av all
informasjon som ligger på nettet ikke er til å stole på. Eksportkontroll er viktig, men det handler også om hvordan universitetene jobber med kunnskap, trygg digitalisering, trygg kunstig
intelligens og trygg bioteknologi.
Det er for øvrig ikke bare Norge – og Vesten – som
bedriver eksportkontroll.
- Vi ser en utvikling som jo
på en måte er guidet av en
vanskelig geopolitisk situasjon, og som er krevende for akademisk samarbeid.
Jeg tenker jo at hvis du ser mot Kina, så er det ingen tvil om at de har en
ganske streng eksportkontroll. Det er ikke sånn at de uten videre øser
av all sin kunnskap til den vestlige verden.
De-risk, ikke de-couple
Han kommer tilbake til et
favorittsitat fra EU-kommisjonær
Ursula von der Leyen: «De-risk, men ikke de-couple.» Han er urolig for at man skal
få en utvikling hvor juridiske hensyn fortrenger de vitenskapelige.
- Vi må ikke komme i en
situasjon hvor akademisk frihet og internasjonalt samarbeid får en nedkjølingseffekt langt utover det som er nødvendig. Og jeg tror det er grunn til
bekymring.
Stølen forteller at de hører det samme fra rektorkollegaer i
Europa.
- Bekymringen for å få et byråkratisk,
sikkerhetsstyrt system hvor friheten til institusjoner og akademiker blir
ganske redusert. Det er også en
fare, for å være helt ærlig,
for at vi får et regelverk med ansvar og myndighet til institusjonene
selv hvor vi kan få en
rettsliggjøring av alt vi gjør, som gjør at institusjonene går langt for ikke å utsette seg for risiko.
- Tendensene går jo i retning av regionalisering
av verden, mener det så farlig om europeiske forskere primært holder seg til å samarbeide med
hverandre?
- Hvis
man tenker at denne «hvite»
delen av verden har all den kunnskapen man trenger for å løse alle samfunnsutfordringer uten å vite
noe om resten av verden, så er det vel kanskje en vei å gå. Men jeg tror vel ikke det er så enkelt. Vi
kan ikke være naive når det gjelder hvordan rikdom og
ressurser er fordelt i verden. Europa og den rike delen av verden utgjør en relativt liten andel av den
totale befolkningen i verden. Vi er tilbake til at globale utfordringer er globale,
ikke rent europeiske. Løsningen er heller ikke rent europeiske, de er globale.
UiO-rektoren minner igjen om fremgangen
til universiteter i Kina og Midt-Østen.
- Så nei, jeg tror ikke at vi i Europa kan isolere oss på en «øy» her oppe, stenge grensene, ha
den kunnskapen vi trenger. Det er naivt å ikke tenke at vi trenger globalt
samarbeid. Det er også slik at vi trenger samarbeid med Kina. Uten å være naive
i dette.
En offensiv rektor
Så var det Svein Stølen selv. Av norske rektorer synes
han klart best i det akademiske landskapet.
- Du har jo en offensiv
retorisk stil. I hvilken grad er det et bevisst valg at du tenker at UiOs
rektor skal være der i
felten?
- For så vidt er jo dette min
stil, og jeg tenker at forrige rektor hadde en annen stil, neste rektor ville
ha en annen stil. Så mener jeg at vi
et maktfordelingsprinsipp i Norge, og en del av det er formelt, og en del av
det er uformelt. Jeg mener at universitetet som institusjon har en svært viktig rolle i samfunnet for å
være med og sette agenda, for
å være med og skape debatter,
for å utfordre oss og samfunnet. Hvis man ikke synes utviklingen går i den retningen man ønsker, får man si i fra. Som
universitetsrektor har jeg en legitim rolle for å uttale meg om forskning og
utdanningspolitikk.
- Du er temmelig offensiv til tider?
- At jeg av og til setter ting på spissen, det
er greit å gjøre. Og jeg
legger vel ikke alltid så mye mellom. Og det mener jeg er min stil, og jeg
lever godt med det.
Stølen er mer interessert i å snakke om
hvilken rolle universitetet bør
spille i samfunnsdebatten. Den samtalen bør foregå for åpne
dører, også mye av den som
foregår mellom
universitetsledere og ledende politikere.
- Jeg mener at når en så sterk institusjon
som universitetet i Oslo de facto er, skal utvikle seg videre, så er det viktig
for samfunnet å vite hvordan universitetet i Oslos ledelse tenker. Det er mulig
det ville vært taktisk klokere å ha dialogen i stor grad under overflaten. Samtidig,
om jeg bare skulle snakke med
statsrådene og embetsverket bak lukkede dører, da mener jeg at
vi tenker som et direktorat.
Stølen mener UiO må stå frem med tydelige meninger om samfunnets utvikling og ikke minst rollen til forskning og utdanning i så måte.
- Universitetet i Oslo er opptatt av institusjonell
autonomi, akademisk frihet, hva vi er. Vi er altså ikke direktorat.
